Klimarapporten: Naturlige buffere blir mindre effektive
Figuren viser fem scenarier– også kalt sosioøkonomiske utviklingsbaner, eller shared socioeconomic pathways (SSP) på engelsk – og hvordan CO₂-opptaket på land og til havs endres med stigende CO₂-konsentrasjon i atmosfæren. Selv om opptaket stiger noe i absolutte tall, ser vi at andelen CO₂ som tas opp i scenariene med høye utslipp er betydelig lavere. CO₂ som ender i atmosfæren bidrar til økt oppvarming. Dermed vil ett tonn som slippes ut i høytutslippsscenariene bidra til mer oppvarming enn ett tonn i et lavutslipsscenario. Illustrasjon: IPCC
Halvparten av utslippene i dag havner ikke i atmosfæren, men absorberes på land eller i havet i forbindelse med en rekke kjemiske, fysiske, og biologiske prosesser. I overflaten av havet reagerer CO₂ med karbonationer oppløst fra vulkansk stein og gjør havet surere.
Vannet som har reagert blir så dratt ned i dypet av havstrømmene og erstattet med «nytt» vann fra bunnen som kan ta opp mer CO₂. På land er det først og fremst fotosyntesen i planter og trær som forbruker CO₂. Dette er naturens karbonfangst og -lagringssystemer, og de har allerede reddet oss fra katastrofal oppvarming.
Problemet er at disse systemene blir mindre effektive jo mer CO₂ vi får i atmosfæren og jo varmere det blir, fastslås det i den nye rapporten fra FNs klimapanel. Jo varmere kloden blir på grunn av drivhuseffekten, jo større andel av CO₂-utslippene ender i atmosfæren. Og bidrar til enda mer oppvarming.
– I havet handler dette først og fremst om tilgangen til karbonationer, forklarer professor Are Olsen ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret. Han forsker blant annet på havforsuring, der akkurat denne prosessen er involvert.
– Bruker opp reservoaret
– CO₂ som tas opp fra atmosfæren reagerer med karbonationer i havet, og omdannes til uorganiske salter. Det er dette som gjør at havet har en enorm kapasitet til å ta opp CO₂, forsetter Olsen.
– Men karbonationer tilføres havet kun ved oppløsning av vulkanske bergarter. Det er en prosess som går veldig langsomt og reservoaret av karbonationer i havet har blitt bygget opp over hundretusen til millioner av år. Nå bruker vi raskt opp dette reservoaret til å ta opp CO₂ fra menneskeskapte utslipp. Og dermed vil havet med tiden ta opp mindre av utslippene våre, sier Olsen.
