Ny forskning: Norskehavet blir surere

Menneskeskapte klimagassutslipp varmer kloden. Men oppvarmingen ville gått raskere hadde det ikke vært for at havet tar opp store mengder av CO₂. Det opptaket har imidlertid også alvorlige konsekvenser: Det fører til en kjemisk prosess kjent som havforsuring.

Havforsuring kan være vanskelig å måle nøyaktig: Ideelt sett bør du kunne vise til lange dataserier fra samme sted over mange tiår. Et av svært få steder i nordlige strøk vi kan finne slike lange dataserier fra, er den såkalte stasjon M i Norskehavet, omtrent midtveis mellom Trøndelagskysten og Jan Mayen. Det er data fra denne stasjonen forskere har brukt i den nye analysen, forklarer havforsker Ingunn Skjelvan fra NORCE og Bjerknessenteret for klimaforskning.

<2°C: – Hva handler dette om?

Ingunn Skjelvan: – Vi har målt karboninnholdet i havet på samme sted i over 20 år for å se hvordan dette endres over tid og om vi ser koblinger til klimaendringer

– Hva gjorde dere?

– Vi valgte en fast stasjon i Norskehavet, Stasjon M, der værskip ble stasjonert så tidlig som 1948. Fra værskipet ble det månedlig samlet inn vann fra ulike dyp som så ble sendt til land for analyse. Det siste værskipet gikk ut av tjeneste i 2009, men ulike norske forskningsskip har videreført karbonmålingene.

– Påvirker hele næringskjeden