Klimaendringene merkes i alle bebodde områder av planeten. Og vi må regne med mer av det i årene som kommer, forklarer klimaforsker Stefan Sobolowski.
Hetebølgen som har rammet store deler av Kina denne sommeren er på hell, men konsekvensene – spesielt i form av lavt nivå i vannreservoar som dette i Zhejiang-provinsen, skaper fortsatt utfordringer for både lokalbefolkning og myndigheter. Foto: Aly Song/Reuters/NTB
Bedre klimamodeller og bedre observasjonsdata har gitt forskere muligheten til å se hvordan den globale oppvarmingen påvirker hver krok av planeten vår. De kan derfor nå konstatere at global oppvarming kan merkes absolutt over hele kloden.
<2°C:– Hva betyr oppvarmingen vi har hatt til nå for været vårt, hvordan kan vi merke det allerede?
Stefan Sobolowski: – Det mest åpenbare, er jo at det blir varmere og vi får mer intense hetebølger. Det har vi merket en del av allerede nå. Men vi får også mer ekstremnedbør, i alle fall i vår del av verden.
Oppvarming overalt
– Kan du si noe om hvordan det henger sammen?
– For hetebølgene er det i grunnen nokså enkelt – det blir varmere, og da øker også temperaturen i ekstremene. Men for ekstremnedbøren er det litt mer komplekst.
Ser du på figuren nedenfor, som har med ekstremvarme å gjøre, ser vi at det har økt over så å si alle deler av verden, fordi hele kloden er blitt varmere. De få unntakene vi ser, henger sammen med at det er litt faglig usikkerhet, og vi kan ikke konstatere like sikkert at vi ser noen endring. Men det vil skje.
De fleste verdenskart ser ikke slik ut, men det er det dette er: Slik deler Klimapanelet verden inn i regioner for å vise hvordan klimaendringene påvirker oss i dag. Hver region er en sekskant, Norges region kalles NEU, og befinner seg øverst oppe i midten. Tilsvarende kart finnes for ekstremnedbør og tørke. Men det er på ekstremvarme forandringen er mest tydelig: Hele verden er påvirket, det blir varmere overalt, og forskerne er med få unntak helt sikre på at det er menneskelige utslipp som er årsaken. Illustrasjon: FNs klimapanel (IPCC)
Mer komplekst for nedbør
Men det finnes en tilsvarende figur for ekstremnedbør, og der er det flere felt som er grå og hvite. Delvis er dette fordi det er mer usikkerhet, og dårligere datagrunnlag. Men det henger også sammen med at nedbørskonsekvensene har mer komplekse årsakssammenhenger.
Det kommer av en kombinasjon av oppvarmingen – som gir mer energi i systemet, at luft kan holde mer vann i seg når den varmes opp, og at stormsystemene kan bli sterkere. Men det er også koblet til det dynamiske systemet. Endringer i det er mer usikre enn oppvarmingen selv. På høyere breddegrader ser vi allerede en økning av ekstremnedbør. Andre steder, ser vi det ikke ennå. Men vi går ut fra at det vil komme.
– Hva mener du med «det dynamiske systemet»?
– Hvis vi tenker på stormsystemer, oppstår de som følge av komplekse samspill mellom sirkulasjon i luften, fuktighet, fjell, land og vann. Disse værsystemene drives av jetstrømmene, sterke luftstrømmer i atmosfæren som typisk går fra vest mot øst, i brede bånd som vi kaller stormbaner. Over Atlanterhavet, for eksempel, går det stormbaner som styrer værsystemer inn over Europa, og spesielt mot Skandinavia.
Det er dette vi sikter til når vi snakker om «dynamiske systemer», og de er ganske komplekse. De kan påvirkes av temperaturen i havet, temperaturen i luften, om luften passerer over fjell eller land, og så videre. Det er ganske mange faktorer som tar del i å bygge opp et stormsystem.
Økt nedbør uansett i Skandinavia
– Men dette har vi jo hørt om – var det ikke noe med at de stormbanene kan endre retning også?
– Vi har ikke sett sterke tegn til slike endringer i stormbanene ennå. Men det kan komme. Vi tenker at det i all hovedsak da er sannsynlig at de vil gå litt lenger nordover, men det er også noen modeller som sier at de kan bli sterkere, men da gå inn over Sentral-Europa.
– Hva betyr det for oss her i Skandinavia?
– Totalt sett har det ikke så mye å si – nedbøren her vil øke under alle omstendigheter, fordi varmere luft holder på mer fuktighet. Samtidig kan det få konsekvenser hvis der blir mer eller mindre stormer, eller hvis de mest ekstreme stormene går inn over Vest-Europa i stedet for Skandinavia.
– Hva med vinden?
– Det er enda vanskeligere å si noe om. Vi tenker at vi vil kunne se litt sterkere vinder enn før, men dette er veldig usikkert. Akkurat nå er det ikke tilstrekkelig kunnskap til å se om vinden har økt noe vesentlig de siste årene på våre breddegrader. I den grad vi ser endringer, er det veldig lite foreløpig.
Men det vi kan se det på, er tropiske stormer. Altså orkaner og tyfoner. De er blitt sterkere enn før, så vind som kommer fra slike stormfenomener, går vi ut fra blir sterkere.
Farlig flom
– I de siste årene har vi også sett en rekke dramatiske flommer, og spesielt i 2021 i Tyskland, Belgia og Nederland var det en regnflom som kostet mange menneskeliv, og som kom nokså overraskende. Vil vi se mer av sånt også her til lands?
– Det var spesielle forhold som gjorde akkurat de flommene så dramatiske – det hadde med grunnforholdene i byene som ble rammet å gjøre, med topografien – det er flatere, og vannet har rett og slett ikke så mange steder å gjøre av seg fordi det allerede har vært to-tre uker med varme og våte forhold. Derfor vil slikt vær kunne få mer dramatiske konsekvenser der enn for eksempel på Vestlandet i Norge. Selv om vi har sett dramatiske flommer her også, for eksempel i oktober 2014.
Vi må også huske at ikke alt var like overraskende. Man visste det ville komme en stor storm, selv om intensiteten og varigheten på nedbøren kom mer overraskende. Det var det første. Det andre, var at den sivile beredskapen rett og slett var for dårlig. Så meteorologien leverte greit, men samfunnssikkerheten sviktet fullstendig.
Beredskap fremover
– Hvordan kan vi unngå denne typen beredskapssvikt fremover? Jeg vet det er et stort spørsmål, men finnes det en tommelfingerregel?
– Det måtte være at vi må regne med at konsekvensene blir vesentlig verre enn vi har trodd hittil. På engelsk heter det «plan for the best, prepare for the worst». Men det verste kan altså bli ganske mye verre enn det vi kanskje har tenkt når vi har laget beredskapsplaner så langt. Og ikke minst: Vi må være veldig påpasselige med hvor vi bygger, særlig i flomutsatte områder.
De fleste kommuner med slike områder vil ha en viss oversikt – i Bergen kommune har man for eksempel kart med flomsannsynligheter tegnet inn. Men det kan variere fra kommune til kommune, og avhenger av historiske data. Det er også en reell risiko for å se flom der man ikke har sett det før.
Til slutt trenger vi mye fleksibilitet i samfunnssikkerheten. Vi er i økende grad utsatt for et bredere spekter av ekstremvær, kanskje også det vi aldri har opplevd før: Alt fra ekstremnedbør til ekstremvarme og tørke. Og det kan være nye ekstremer vi ikke har tilstrekkelige planer for, som svikt i drikkevannsforsyningen, skogbranner, og så videre.
