Kjernekraftdebatten i Norge handler om hvorvidt det skal åpnes for å etablere små, modulære reaktorer (SMR) her i landet i fremtiden. Selv om ingen kommersielle utgaver av slike reaktorer er bygget ennå, er planene mange – og store. Britene har planer om å bygge flere slike anlegg. Den franske kjernekraft-giganten EDF har dannet et eget SMR-underbruk for å posisjonere seg i konkurransen. I Sverige holder Vattenfall på med en mulighetsstudie, mens andre aktører jobber for å utvikle en avansert SMR med blykjøling.

Vi snakker med

Martin Hjelmeland er postdoktor ved Institutt for elektrisk energi, NTNU.
Jonas Kristiansen Nøland er førsteamanuensis ved Institutt for elektrisk energi, NTNU.

I Norge er holdningen fra det offentlige vesentlig mer kjølig.

Energikommisjonen er tydelig i sin utredning: «Kjernekraft er ikke en løsning for Norge nå». Finansiering av forskning på kjernekraft har stoppet opp. Selv om noen norske kommuner åpner for å etablere kjernekraft, finnes ingen samordnet strategi. Det bekymrer NTNU-forskerne Martin Hjelmeland og Jonas Kristiansen Nøland. De hevder det er risikosport å tro at havvind alene er det som skal få oss igjennom det grønne skiftet. Og mener satsing på havvind og kjernekraft bør gå hånd i hånd.

<2°C: – Hva mener dere med det?

Jonas Kristiansen Nøland: – Vi har kjørt en kontantstrømsanalyse langt frem i tid, som viser at kjernekraft er langt mer lønnsomt enn havvind. Et kjernekraftverk har i utgangspunktet svært lang levetid, som i tillegg kan forlenges. Da kan man få inntekter opptil hundre år frem i tid, slik som med vannkraften. Med våre forutsetninger får konvensjonell kjernekraft en nedbetalingstid på 17 år, udiskontert. Og vi tror denne kan bli vesentlig kortere med små modulære reaktorer, eller SMR-er.

Blant de rimeligste SMR-ene er det anslått en investeringskostnad som ligner på den mest kostnadseffektive, standardiserte kjernekraften vi finner i verden. Vi snakker da om en investering i området 24 til 35 millioner norske kroner per megawatt, noe som ville gitt en nedbetalingstid på mellom åtte og 11 år, udiskontert. Da begynner kjernekraft å bli veldig lønnsomt, sett i lys av at man i tillegg får nesten et århundre med stabil strømleveranse til kostnad på 22 øre/kWh.

– Kjernekraft er vinner på lite arealbruk

<2°C: – NTNU-kolleger som har gjort en modellstudie kommer frem til det motsatte. At kjernekraft i Norge ikke vil bli lønnsomt. At vann- og vindkraft er billigere. Hva tenker dere om det?

Martin Hjelmeland: – Det er jo som du sier en modell, og den er et produkt av de antagelsene som er brukt i den. Her er vi nok mest uenig i antagelsene som er gjort på læringskurver for de ulike teknologiene. Vi ser for eksempel allerede nå at prosjekt for bunnfast havvind blir 40 prosent dyrere og leverandører som sliter med ekstremt lave marginer. Det er også umulig å modellere det fysiske kraftsystemet 100 prosent. Dette gjør at modeller blir forenklinger av virkeligheten, og i slike modeller får energikilder som ikke er regulerbare, en fordel.

Dette ekspertintervjuet er gjort i forbindelse med vårt nye temanotat om kjernekraft.

Les notatet her

Last ned PDF

Nøland: – Denne modellen har heller ikke satt en verdi på naturinngrep. Vår forskning fra 870 ulike kraftverk over hele verden viser at kjernekraft er en soleklar vinner når det kommer til lite arealbruk.

Hjelmeland: – Av natur er slike modeller veldig komplekse og krevende å tolke. Til sammenligning er den enkle kontantstrømsanalysen vår effektiv på å få frem lønnsomhetsaspektet. Det gjelder spesielt dette med verdifaktor, eller hvilken prosent av den gjennomsnittlige strømprisen kraftverket klarer å oppnå. Dette er en stor utfordring for det grønne skiftet: Jo mer vind- og solkraft som bygges ut, jo lavere vil inntektene til disse kraftverkene være. Dette har vi sett en periode i Tyskland, og vi har begynt å oppleve det her hjemme hvor prisene har vært lave midt på dagen når det er mye solkraft.

Venter fortsatt høy strømpris

<2°C: – Men kontantstrømanalysen deres baserer seg på en strømpris på 60 øre/kWh. Er ikke det et litt høyt anslag? Før Ukraina-krigen, var jo prisene sjelden på det nivået i Norge.

Nøland: – Jeg vil si det heller er motsatt – det er optimistisk å tro at strømprisen i det lange løp skal være så mye lavere, hvis du ser på politikken som føres. Nå er Norge tettere koblet til Europa, hvor kull og gass fortsatt vil spille en stor rolle i lang tid fremover. Bruk av karbonfangst og -lagring, CCS, vil også dra opp marginalprisen på de energikildene som setter balansen i systemet. Dermed vil økte karbonpriser være viktige for prisdannelsen på elektrisitet, som vi allerede ser i dag. Og da er 60 øre kilowattimen heller optimistisk lavt, vil jeg påstå.

Med regjeringens nåværende energipolitiske planer, legger de opp til et subsidiesluk og dermed høye skatter. Dersom de vil unngå at regningen går til skattebetalerne, må strømprisen dessverre forbli på et høyt nivå.

– Dyrt med havvind

<2°C: – Kostnadene for havvind er usikre, innrømmer NVE selv om 2021-tallene. Hva vet vi om kostnadsutviklingen de siste to årene?

Nøland: – Havvindbransjen har de siste årene klart seg på syltynne marginer og har nytt godt av ekstremt lave renter. Den nåværende renteøkningen har gjort at man ikke lenger kan klare seg på liten fortjeneste. For eksempel prosjektet til Svenske Vattenfall i Storbritannia som nylig ble stoppet etter kostnadsøkning på 40 prosent. Under den irske budrunden på bunnfast havvind i mai, ble resultatet €86,06/MWh eller 96,49 øre/kWh overført i norske kroner. Disse prosjektene er betydelig nærmere land og har gunstigere havdyp enn i Sørlige Nordsjø II.

Og da har vi ikke engang begynt å snakke om flytende havvind. Det er riktig at eksisterende vindkraft – landbasert vind og bunnfast havvind – de siste tiårene har gått igjennom en 15-dobling av turbinstørrelse, noe som har drevet kostnadene ned. For flytende havvind er det derfor snakk om mindre økninger i turbinstørrelse, noe som gjør at mesteparten av læringen allerede er gjort. Hensyntar man også at det flytende understellet er relativt material-intensivt, er det vanskelig å se for seg samme læringskurve som for annen vindkraft. Det gjør at det bør forventes mindre kostnadsreduksjoner. I kontantstrømsanalysen ble det brukt 42 prosent kostnadsreduksjon i andre utbygging. Dersom vi bruker de mest lukrative antagelser for flytende havvind, blir det likevel vanskelig å få lønnsomhet.

– Bør satse på både havvind og kjernekraft

<2°C: – Kjernekrafttallene til NVE, som dere viser til, bygger på mange tiårs bygging og drift av digre kjernekraftanlegg. Ikke SMR. Er ikke dette epler og appelsiner? SMR er jo en stor sekk med mye rart i, hvor mye kan vi egentlig stole på disse tallene før ett eneste SMR-anlegg er bygget?

Hjelmeland: – Det er så klart mye usikkerhet tilknyttet kalkylene på SMR-ene, akkurat som det er for havvind. Det er nettopp derfor vi mener det er fornuftig å legge til rette for satsing på både havvind og kjernekraft. Å satse alt på én hest i det grønne skiftet mener vi er uansvarlig. I alle fall når det er så mye usikkerhet. Vi ser heller ingen andre land som er villige til å ta den risikoen.

Når det er sagt, viser historien og erfaringer fra andre land at det er fullt mulig å bygge kjernekraft til en mye rimeligere pris enn de siste skrekk-prosjektene fra Vesten. Det er også nettopp noen av utfordringene med disse prosjektene som SMR-ene skal bøte på. Det er for eksempel søkelys på samlebåndsproduksjon, hvor man raskere kan få læring istedenfor å bygge kraftverkene enkeltvis.

Nøland: – Små lettvannreaktorer har i prinsippet eksistert i ett halvt århundre allerede og er en moden teknologi. Det nye er først og fremst modulariseringen og bedre passive sikkerhetssystemer. SMR-er gjør at utbyggingstid kan bli nesten likt med havvind, samtidig som risikoen ved forsinkelser blir omtrent det samme. Serieproduksjon er ikke noe nytt og er brukt i mange andre industrier for å oppnå kortere byggetid og redusere kvalitetsavvik. Strategien fungerer i andre industrier. Det er liten grunn til å tro at det ikke vil gjøre det for kjernekraft.

– Må ikke overse løsningene som gir uttelling på lang sikt

<2°C: – Gitt at dere har rett: Det vil jo gå ganske mange år før vi har teoretisk mulighet til å ha noen slike anlegg oppe i Norge. Hva skal vi gjøre i mellomtiden for å takle kraftunderskuddet og nå 2030-målene?

Hjelmeland: – Det er heldigvis ikke slik at leken er over hvis vi ikke klarer 2030-målene. Vi må ikke se oss blinde på for korte tidshorisonter. Da kan man overse de løsningene som virkelig kan gi god uttelling på lengre sikt.

Det er uansett ikke meningen at dette skal være noe enten/eller. Det vi kjemper for, er at man både skal kunne gjøre gode kortsiktige og langsiktige løsninger. Dersom det er en mulighet for at kjernekraft kan være langt mer lønnsomt over tid, noe vi altså tror, burde vi ikke da legge til rette for det også? Slik det er nå, har vi politisk bestemt hva løsningen skal være. Hva med heller å la de som satser egne penger, være med å bestemme hva som skal satses på?

Problemet med kjernekraftdebatten

<2°C: – Men, «ikke noe enten/eller» høres fint ut, men er det ikke nettopp slik mange kjernekrafttilhengere gjør? Hver gang de skal argumentere for hvor lurt kjernekraft er, må de liksom innlede med hvor dumt og dyrt havvind er?

Nøland: – Der peker du på litt av problemet med kjernekraftdebatten: På den ene siden har du de som tenker på kortsiktige løsninger, som peker på at kjernekraft er for dyrt og tar for lang tid. På den andre siden har du de som bare peker på langsiktige løsninger, som sier flytende havvind er for dyrt og ikke har lang nok levetid. Jeg tror vi trenger begge deler. Ettersom havvind allerede er i gang, blir det en «stepping stone», mens vi må satse mest på kjernekraft i det lange løp. Det vi har lært av tysk energipolitikk, er at selv om sol og vind i dag spiller en større rolle i energimiksen, er det ikke bare å skalere dem opp, og så blir det lettere å kutte utslipp etter hvert. Det blir tvert om vanskeligere. Fordi vi trenger mange ulike energikilder som utfyller hverandre.

Det blir farlig om vi bare vil forfekte løsninger som vi ikke helt vet om fungerer i stor skala ennå. Vi må kutte utslippene raskere enn vi gjør i dag. Heldigvis har vi tilgjengelig et effektivt verktøy med historisk god merittliste. La oss da bruke kjernekraft også. For hvis vi ikke er villige til å snu alle steiner, blir det grønne skiftet tungt.