Når det gjelder tørke, vil det selvsagt kunne påvirke grunnvannet dersom det fordamper for mye fra overflaten til at man får fornyet en grunnvannskilde. Samtidig er det viktig å huske at siden grunnvannet beveger seg, må ikke grunnvannet nødvendigvis fornyes av vann i nærheten av der man pumper det opp – fornyingskilden kan faktisk være flere hundre kilometer unna. Derfor kan man noen steder utnytte grunnvann også i helt tørre områder.

– Når vi hører om grunnvannsspeil som synker, blir ødelagt av salt eller til og med forsvinner i varme og tørre områder – hva innebærer egentlig det?

– Pumper du opp mer vann fra systemet enn det fylles på, synker grunnvannsspeilet. Der man pumper opp grunnvannet, blir det gjerne en konisk form på grunnvannsspeilet rundt – der «spissen» på kjeglen peker nedover rundt borehullet. Blir «spissen» for lav, får man ikke tak i vannet før det blir tilstrekkelig fornyet.

Ligger grunnvannskilder nær kysten, ligger det ofte saltvann og ferskvann mot hverandre i grunnen. De blander seg i utgangspunktet ikke særlig, fordi saltvann og ferskvann har ulik tetthet. Ferskvann har lavest tetthet, så det legger seg gjerne over saltvannet der de møtes. Derfor kan ferskvannet hele tiden fornyes når regn og overflatevann infiltrerer jorden over. Men dersom man pumper opp for mye, vil grensen mellom saltvannet og ferskvannet bevege seg oppover – i tillegg til at du får en kon nedover rundt borehullet, kan du få en kon oppover i laget mellom salt- og ferskvann, slik at akviferen blir forurenset rundt borehullet.

– Kan klimaendringer føre til mindre grunnvann?

– Ja, dersom mindre nedbør gir mindre påfyll av grunnvannet, da går grunnvannsspeilet ned. I ytterste konsekvens kan man få akviferer som ikke lenger er fornybare. Er det grunnvann man aldri bruker, spiller det selvsagt liten rolle. Man har for eksempel faktisk slike akviferer under Sahara, som ble påfylt for millioner av år siden, da det ikke var ørken der.

– I Cape Town snakker man om å fornye grunnvannet kunstig. Er det trygt, og hvordan fungerer det?

– Det er forsøkt, og det er mulig. For eksempel fra kunstige bassenger som man har infiltrasjon fra. Det er mye man må ta hensyn til. For det første vannledningsevnen til grunnen, hvor raskt vannet infiltrerer. Er det store porer i grunnen, eller løsmasser av sand og leire, kan det gå raskt. Mindre porer gir mindre ledningsevne, og da går det saktere. Generelt er dette imidlertid også et tveegget sverd, for grunnen fungerer også som et filter. Høy ledningsevne gjør at grunnen i mindre grad filtrerer vannet. Lav ledningsevne gir bedre filtrering. Derfor har det mye å si hvor rent vannet er også. Får man forurenset grunnvann, kan det ta svært lang tid før man kan utnytte det igjen. Man kan bruke avløpsvann, dersom det er renset og behandlet på riktig måte.

Et mye enklere alternativ til å fornye grunnvannet, er å rett og slett gjenvinne brukt vann og bruke dette direkte i vannforsyningen, slik at man kan spare på grunnvannet. I Windhoek i Namibia, for eksempel, har man siden 70-tallet gjenvunnet behandlet gråvann og brukt den direkte i vannforsyningen. Det har ført til at opptil 80 prosent av vannet som gikk i springen rett og slett var resirkulert, og det har fungert bra.