Helt enkelt er dette grunnen: Har du en underliggende oppvarming, og en variasjon på toppen av det som er konstant, vil de ekstreme makstemperaturene bli høyere. Hetebølger er fortsatt relativt sjeldne værfenomener, men når de inntreffer, kommer økningen i temperatur på toppen av en allerede høyere gjennomsnittstemperatur. En hetebølge i 1960 ville derfor ikke blitt like varm som en hetebølge i 2017, selv om værsystemet som forårsaket den var ellers identisk.

– Hvordan kan hetebølger ta så mange liv i industrialiserte land, der man tross alt bør være vant til varme?

– Man hadde aldri før opplevd så kraftige hetebølger som de man fikk i 2003 og 2010 og hadde antakelig ikke beredskap til å håndtere så alvorlige situasjoner. Dette er gode eksempel på at beredskapen ikke hadde tatt høyde for et klima i endring. En annen grunn til at det ble så alvorlig for eksempel i Frankrike akkurat i 2003, var at fransk energiforsyning da som nå avhenger av atomkraft. Da elvene ble varmere, ble atomkraftverkene mindre effektive, fordi de bruker elvevann til kjølesystemene sine. Derfor ble folk oppfordret til å spare strøm. Senere fant man eldre mennesker døde i leilighetene sine, med klimaanlegget skrudd av. I tillegg er det mange som ikke dør av varmen direkte. Mange dør for eksempel som følge av at luftforurensningen blir verre lokalt under hetebølger, spesielt i byene. Både Frankrike, Tyskland, Sveits og Østerrike hadde rekordhøye ozonverdier sommeren 2003.

– Hvorfor blir luftforurensningen verre?

– En del av de reaksjonene som foregår i atmosfæren som skaper luftforurensing, blir akselerert ved kraftig solinnstråling og når temperaturen stiger. Til slutt spiller også vinden inn. Bakkenær ozon er ett eksempel på et slikt forurensingsfenomen. På Vestlandet finner vi for eksempel ofte høyere konsentrasjon av ozon på bakkenivå på Voss enn i Bergen, fordi utslipp i Bergen og i Nordsjøen trenger tid til å reagere for å danne ozon og derfor gir høyere verdier nedstrøms. Det positive er jo da at vinden tar med seg forurensningen, og at den etter hvert tynnes ut. Under hetebølger kan det være vindstille i ukevis. Konsentrasjonen av luftforurensning blir høyere, og utgjør til slutt en stor helsefare. Studier av hetebølgen i 2003 indikerer at i enkelte byer i Frankrike var over 50 prosent av den økte dødsrisikoen knyttet til ekstreme verdier av bakkenær ozon.

– Hva kan man gjøre for å unngå slike katastrofer?

– Været er det lite å gjøre med. Skal myndighetene påvirke det, må det være å redusere klimagassutslippene og dermed redusere global oppvarming. Det viktigste på kort sikt er nok informasjon og varsling. EU har innført systemer for varsling av hetebølger i Sentral-Europa. Dette er basert på god, gammeldags meteorologi, og det bør i utgangspunktet ikke være så vanskelig, for dette dreier seg om stabile værsituasjoner som strekker seg over lengre tid. Slik kan man kjøpe seg litt tid til å planlegge og iverksette tiltak som redder liv.