Sist uke kom det flere dårlige nyheter fra Kina. For det første ser kullforbruket, og dermed også CO₂-utslippet, ut til å gå opp i 2018 sammenliknet med i fjor. Og for det andre, som vi meldte om i Fem på fredag, viser analyser av satellittbilder at hundrevis av nye kullkraftverk, med en kapasitet på ca. 259 GW, er underveis. I landet som topper utslippsstatistikkene, og som har tatt mål av seg til å ta lederskapsansvar i den globale klimakampen. Hva er det egentlig som skjer i Kina for tiden?

2°C: – Etter flere år med tilsynelatende stagnasjon i Kina, ser kullforbruket og utslippene ut til å være på vei opp. Hva skjer?

Jan Ivar Korsbakken: – Vel, dette er en løk med flere lag. Det ytterste laget: Energiforbruket i Kina vokser raskere enn veksten i fornybare energikilder kan holde tritt med. Strømforbruket har økt åtte prosent i første halvdel av 2018 i forhold til samme periode i fjor. Sol-, vind- og kjernekraft har økt kapasiteten samtidig, vannkraft også, men disse energikildene har vært for små i utgangspunktet til å kunne ta unna den økte etterspørselen. Da tyr man til kullkraft.

– Men hvorfor øker energiforbruket?

– Enkelt sagt: Kina ser ut til å ha problemer med å løsrive
seg fra en tradisjonell modell for økonomisk vekst, drevet av investeringer i
tungindustri og infrastruktur. De har forsøkt å drive mer mot å fremme vekst iprivat forbruk og tjenester, og har klart det til en viss grad. Menhovedproblemet er at investeringer i infrastruktur og tungindustri er en enkelog velprøvd måte å øke veksten i vanskelige tider.