Faren for å passere kritiske «Vippepunkter» kan slå inn hvis kloden varmes mer enn halvannen grader, advarer FNs klimapanel. Hva betyr det?
Forskjellen mellom 1,5 og 2 graders oppvarming kan være forskjellen mellom en irreversibel kollaps av Grønlandsisen og muligheten til å se scener som dette også i fremtiden. Fra Kangerlussuaq-breen i Øst-Grønland.
For tre uker siden kom FNs klimapanels Spesialrapport om 1,5 graders oppvarming. Rapporten advarte, i uvanlig sterke ordelag for Klimapanelet, mot den potensielle risikoen ved å ikke begrense oppvarmingen til godt under to grader. Blant områdene som nevnes spesielt er terskler til såkalte «vippepunkter». Faren for å krysse disse skal være vesentlig større ved to graders oppvarming enn halvannen.
I sammendraget for beslutningstakere, som ble offentliggjort samme dag, skal imidlertid viktige poeng fra selve rapporten ha blitt fjernet eller pyntet på, blant annet informasjon om slike vippepunkter. Men hva dreier dette seg om? Hva slags terskler er det snakk om, og hvor mye vet vi egentlig om dem?
2°C: – Hva menes med «vippepunkter»?
Helene Muri: – Det er hendelser i stor skala som endrer et naturlig system for alltid, og som ikke kan endres tilbake. I alle fall ikke i overskuelig fremtid. Hvis vi for eksempel passerer et punkt der alle jordens korallrev dør, har vi tapt de økosystemene. Vi kan ikke få dem tilbake.
– Bortsett fra korallrev, hva slags hendelser er det snakk om?
– Klimapanelet tar for seg et utvalg i denne spesialrapporten: Isen rundt polene, de store globale havstrømmene, Sørishavet og El Niño sin betydning for karbonkretsløpet. Men det er mange andre vippepunkter som er nevnt i litteraturen. Et av de mer kjente handler om tining av permafrosten.
– Men rapporten snakker også om «feedbacks» i forbindelse med disse vippepunktene. Forklar.
– Felles for mange av vippepunktene er at når man passerer en bestemt terskel, vil det få konsekvenser som forsterker de negative effektene. For eksempel når permafrosten tiner, vil det frigjøres mer metan. Metan kan akselerere oppvarmingen. Som igjen gir mer tining av permafrost. Og så videre. Det er det man mener med feedback, eller «tilbakekoblingsmekanismer» på norsk.
Disse effektene kan forsterke negative effekter også av andre fenomener eller andre vippepunkter. De henger med andre ord ofte sammen. For eksempel: Dersom store ismasser smelter, fører det til at mye ferskvann dumpes i havet. Det kan påvirke havsirkulasjonene, som gjerne drives av «pumper» der kaldt, salt vann synker til bunns. Hvis disse pumpene svekkes, kan det påvirke værsystemer som El Niño. Som igjen kan føre til at landisen smelter raskere.
– Hva vil skje først? Hvilket vippepunkt er vi nærmest?
– Korallrevene er ett av disse områdene det er forsket mest på de siste årene, og der vet vi stadig mer. Der mister vi allerede mye, det går raskt, og vi vil miste store deler av disse sårbare økosystemene selv om vi stanset oppvarmingen i morgen. Vi vet imidlertid med ganske stor sikkerhet at vi mister dem helt dersom vi ikke klarer å begrense oppvarmingen til under to grader.
– Og neste på listen?
– Det er vel det som har med kryosfæren å gjøre, altså de isdekte delene av jordkloden. Da kanskje først og fremst at vi taper havis i Arktis. Med helt isfrie sommere mister vi all den gamle flerårsisen i Arktis. Det kan påvirke alt fra økosystemer til havsirkulasjonen.
Enkelte forskere mener også at vi allerede har krysset terskelen i Vest-Antarktis, og muligens også for innlandsisen på Grønland. Altså at isbreene der er i ferd med å kollapse. Begynner smeltingen av disse store landismassene å akselerere, kan det dessuten påvirke mange andre store vippepunkter. Som havsirkulasjonen, som jeg nevnte i sted, men også de store vind- og værsystemene. Da kan enda et vippepunkt stå for tur: Regnskogen. Da kan vi miste den.
– Men … «miste» i betydningen for alltid? Eller kommer isen og korallrevene og regnskogen tilbake hvis vi klarer å få temperaturen ned igjen?
– Dette er kompliserte systemer som er bygget opp over lang, lang tid. Selvsagt er det ulike tidsperspektiver her. Vi kan forestille oss at vi vil kunne se gammel havis bestå, og at noe som likner på en gammel regnskog kan dukke opp igjen over flere hundre eller noen tusen år etterpå. Gitt selvfølgelig at vi klarer å stabilisere temperaturen på et fornuftig nivå. Men i den formen vi kjenner dem i dag, vil disse være tapt for alltid, ja.
– Er det noe som vil ramme oss på våre breddegrader?
– Ja, blant annet vil barskogen også være utsatt for både økt skogbrannfare og økt fare for sykdommer med høyere temperatur. I tillegg vil vi se en tilskoging av snaufjellet. Det kan også gi lokale albedo-effekter – skog absorberer mer varme fra solen enn bart fjell, som vil gi kraftigere lokal oppvarming. Vi må også regne med å se at isbreene forsvinner fra våre breddegrader. Men alt dette vil altså også påvirkes av de andre, store vippepunktene – som de store værsystemene og havsirkulasjonen.
– Kan vi utlede fra klimamodellene når dette vil skje?
– Det er ikke helt enkelt. Blant annet fordi vi ikke har gjort rede for alle disse tilbakekoblingsmekanismene i klimamodellene. Det er derfor en viss fare for at vi undervurderer risikoen for at vi skal passere disse tersklene. Vi ser imidlertid allerede urovekkende tegn på at for eksempel issmeltingen i Antarktis og på Grønland foregår raskere enn vi fryktet.
– Men hvis vi ikke vet når det vil skje, hvorfor dukker da dette opp i spesialrapporten om 1,5°C oppvarming?
– Fordi det går an å si noe om økningen i risikoen for at disse tersklene krysses. Og det spesielle er at risikoen øker noe fra dagens oppvarming til 1,5 grader, men den øker ikke proporsjonalt ved oppvarming videre til 2 grader. Den øker mye, mye raskere. Derfor er det viktig å begrense oppvarmingen, fordi konsekvensene kan bli så katastrofale.
– Når får vi vite mer?
– Det har vært en jevn økning i forskningen på disse vippepunktene de siste 20 årene. Og vi lærer stadig mer om de store usikkerhetsmomentene som påvirker vippepunktene. Som karbonsyklusen, prosesser i isbreene, klimafølsomheten og så videre.
Det er komplisert, fordi dette er ikke-lineære systemer. Risikoen for at permafrosten tiner øker ikke nødvendigvis jevnt og trutt med økningen i temperatur, det kan begynne å akselerere. Dette er et puslespill også, der vi ikke bare lærer av å forske på vippepunktene selv, men vi lærer mye av grunnforskningen og komplementærforskningen, om hele systemene disse inngår i. Men vi må fortsette å jobbe med disse vippepunktene også. Jo mer vi vet om når de slår inn, jo lettere er det å unngå dem – eller forberede seg på det uunngåelige.
Det er vanskelig å se USAs utmelding av FNs klimakonvensjon og annet internasjonalt samarbeid som noe annet enn selvskading, sier klimaforsker Steffen Kallbekken. Han tror ikke andre land vil følge etter.
Denne ukas fem nyheter: Mulig å lande på 1,5 grader, grønne aksjer opp 50 prosent i år, nye subsidier til gammel kullkraft, ny plan for 1300 milliarder dollar i klimafinansiering og påbud om solceller på parkeringsplasser.
