2°C: – Hvorfor trenger vi å gjøre transportsektoren utslippsfri?

Øystein Ulleberg: – Fordi ca. 30 prosent av CO₂-utslippene i Norge kommer fra transportsektoren. Rundt 20 prosent av totalen er fra landbasert transport, personbiler, tungtransport, anleggsmaskiner, og så videre. Derfor er dette viktig.

– Kan du si noe om de tekniske utfordringene her?

– For å tahydrogendrevne brenselsceller først: Her må levetiden økes for at de skal kunne tas i bruk i tungtransport, jernbane, og skip. Det jobbes også med å få ned kostnadene, både på hydrogenproduksjon og på å bytte til brenselscellesystemer. I tillegg krever mange av metodene for å produsere hydrogen stor skala for å være kostnadseffektive. Da må hydrogenet transporteres ut til sluttbrukeren. Tradisjonelt gjøres det i ståltanker, men det begynner å bli mer vanlig å bruke lettere tanker av komposittmaterialer. Disse er også best for lagring av hydrogen under trykk om bord kjøretøyer. På sikt bør alle slike hydrogentanker bygges av miljøvennlige råstoffer.

– En fordel medbiodrivstoff er at vi kan bruke eksisterende infrastruktur til distribusjonen. Utfordringen her er å produsere drivstoffet bærekraftig, og forbedre forbrenningsmotorene.

– Ser vi på elmotorer og batterier går utviklingen sin gang – der flyttes grenser hele tiden. De tekniske barrierene her er først og fremst knyttet til utvikling av nye og mer miljøvennlige materialer for litium-ionebatterier.

– Hvilke politiske og økonomiske barrierer bremser eller hindrer at utviklingen går fortere?

– Vi har ikke tallfestede, nasjonale mål for å utvikle løsninger for nullutslipp i transport. Vi har heller ikke insentivordninger for å bygge ny infrastruktur for de ulike transportsektorene. Det er en barriere. Her må det tas noen vanskelige beslutninger om hvilken infrastruktur vi skal satse på. Skal det bli hydrogen eller biodrivstoff? Dersom vi skal bygge ut et nett med ladestasjoner trenger vi også klare mål. Og vi trenger at staten tar risikoen ved å bygge ut en infrastruktur som vi kanskje ikke vil se fullt utnyttet på 10-20 år.

Da vil de private aktørene komme etter. Hvis ikke, skjer det ingenting. Til slutt er det viktig med regionale, nasjonale og internasjonale insentiver for å skifte til utslippsfritt. Da går produksjonen og teknologiutviklingen opp, og kostnadene ned.

– Hva har skjedd med teknologien på dette feltet de siste årene?

– Noe av det viktigste, er at batteriteknologien er blitt såpass moden at den kan gå i skala i de tyngre delene av transporten, som ferger. Batteriene er blitt mindre i volum, de veier mindre og krever mindre materialer, da går kostnadene ned. Vi ser også at det er kommet nye og bedre hybridløsninger, diesel-el-hybrider og gass-el-hybrider, for eksempel i busser, og de vil bli enda bedre.

– Hva slags nye teknologiske gjennombrudd kan vi vente de neste årene?

– Jeg tror vi vil få se en tilsvarende utvikling på brenselcellene som vi har sett på batterier – mer effektive, lavere kostnader, lengre levetid. Både brenselsceller og batterier har det til felles at teknologien er godt kjent, og det gjøres hele tiden inkrementelle forbedringer gjennom masseproduksjon. Økt kvalitet, lavere kostnader. Her er det grunn til å være teknologioptimist.