– Ikke bare CO₂ som må kuttes
– La oss da si at vi velger å produsere mest mulig fossilfritt. Er det da nok å kutte i fossil energibruk, eller må vi gjøre andre forandringer?
– I Halvannengradersrapporten finner vi flere scenarier som alle kan begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Det vi ser av dem, er at jo lenger vi venter med å kutte kraftig, desto mer omfattende tiltak må til senere. Pluss karbonfangst, altså negative utslipp, i en skala vi ikke har teknologi til å få til i dag.
Men uansett hvilket scenario man velger, kreves det dypeog raskeutslippskutt av ulikegasser. Altså ikke bare CO₂, men også metan, lystgass og andre drivhusgasser. Og det må skje i flere sektorer. Det betyr at man uansett må ta i bruk mange ulike teknologiske løsninger, og vi må endre adferd på mange områder. Vi må fly mindre, spise mindre kjøtt, forbruke mindre generelt, og det kreves økte investeringer i utslippsfri teknologi.
Så for å svare på spørsmålet ditt: Det minst smertefrie
totalt sett er nok dersom vi kutter der vi kan. Dersom vi bare gjør noe med
energibruken, kreves det mer av oss på andre områder.
– OK, så vi bør vel gjøre noe med matsystemet vårt, da. Men hva er viktigst, ifølge Klimapanelet?
– Igjen, det avhenger av scenario. Ulike strategier kan
bidra til å oppnå de reduksjonene i nettoutslipp som vi trenger for å nå målene.
Det alle har til felles, er at de på et eller annet tidspunkt krever løsninger
som aktivt fjerner CO₂ fra atmosfæren. For eksempel bioenergi med karbonfangst
og lagring, såkalt BECCS. Men omfanget varierer, og hvilke løsninger vi velger
kan ha store implikasjoner for andre sektorer.
Forbruksmønstre må endres
– Hva med matforbruket vårt? Kan vi få til de endringene vi trenger uten å endre forbruksmønstre?
– Kort sagt: Nei. Halvannengradersrapporten fastslår også at
vi trenger adferdsendringer som inkluderer blant annet å spise mindre kjøtt.
Det kan det virke som om mange har glemt, selv om rapporten bare er drøyt tre
måneder gammel.
Å kutte kjøttforbruket løser selvsagt ikke alt. Men det er
en del av mulighetene vi har som også påvirker miljøet og helsen på en positiv
måte. Det er også et tiltak som kan påvirkes av individuelle valg. Som forbruk
generelt, som å fly mindre, sykle mer, bruke mindre og andre typer energi til
boligoppvarming, øke gjenbruk, deling og leie i stedet for å køpe, og så
videre.
Andre tiltak må vi gjennomføre på andre måter. Staten kan
treffe tiltak gjennom avgifter, subsidier og så videre. Næringslivet kan gjøre
sitt. Og vi kan som samfunn legge bedre til rette for at man kan velge klimavennlige
alternativer der det er nødvendig. For eksempel i transportsektoren.
Svekket biologisk mangfold, mindre avlinger
– Helt til slutt, og uansett hva vi velger å gjøre: Hvordan vil klimaendringene påvirke evnen vår til matproduksjon?
– Mye. Særlig i varmere og kaldere strøk og havet. Korallrevene er allerede svært påvirket, og dette betyr mye for økosystemet samt fisk som lever i disse områdene, for eksempel i Indonesia. I nordlige områder vil fisk trekke nordover. Også sørlige arter vil trekke nordover. Avlingene av viktige matvarer som mais, ris og hvete vil gå ned som følge av temperaturøkningen, ekstremvarme og endringer i nedbør.
Vi vil også få endringer i det biologiske mangfoldet – blant annet med tanke på insekter – som kan ha store konsekvenser for matproduksjonen. Også mange andre faktorer spiller en rolle i matproduksjon: Ozonskader, CO₂-fertilisering, endringer i værmønstre, økt varme og tørke, ekstremvær og saltvannsinntrenging i havnære og lavtliggende vekstområder. Også ikke-bærekraftig vannforbruk spiller en rolle, særlig i land som India der vannspeilet er allerede påvirket mye av lite bærekraftig vannforbruk.
CO₂ stimulerer plantevekst, men ...
– Du nevner CO₂-fertilisering: Økt CO₂-konsentrasjon stimulerer til økt plantevekst, det er vel positivt?
– Men hvor mye det betyr er veldig avhengig av hvilken type planter, hvilken region og hvilket klima man snakker om. I ris og hvete går økt vekst for eksempel på bekostning av næringsinnholdet i plantene. Et redusert næringsinnhold i ris alene er estimert til å resultere i en økning av næringsrelatert helserisiko for 600 millioner mennesker. Legg så til at kombinerte endringer av tørke, hete og ekstremvær utgjør en avlingsreduksjon på 10 prosent ved halvannen grader, og 15 prosent ved to graders oppvarming. Og så må vi ikke glemme avlingsreduksjoner på grunn av ozonskader.
– Men her hjemme får vi lengre vekstsesonger med varmere klima, det veier vel opp litt?
– Ja, i Nord-Eurasia generelt venter vi det, i alle fall ved en økning i oppvarmingen fra 1.5°C til 2°C. Men vi har samtidig sett hvor viktig årlige variasjoner og et ustabilt klima er både for jordbruk og dyrehold de siste to somrene. Ellers er vi for en stor del avhengig av import av produkter og innsatsfaktorer til landbruk som til dels kommer fra land som igjen er påvirket av klimaendringene – så det påvirker også norsk produksjon og import.
100 millioner flere fattige
I tillegg får vi samtidig dårligere vekstforhold andre
steder. Rundt Middelhavet vil vi for eksempel se en økning i tørkeperioder fra
7 til 11 prosent mot to graders oppvarming, med økt risiko for vannmangel. I Vest-Afrika
og Sahel-beltet ser vi en stor reduksjon i avlinger på mais og sorghum der
egnede arealer minskes med hele 40 prosent ved halvannen graders oppvarming. Da
får vi også økt risiko for underernæring. Ved to graders oppvarming blir
risikoene for avlingsreduksjon og underernæring enda høyere. Vi ser tilsvarende
negative effekter over store deler av resten av verden. Økt fertilisering fra
CO₂ gjør fint lite for å kompensere for reduserte avlinger som følge av
klimaendringene.
Det vil sende mer enn 100 millioner mennesker i fattigdom.
Og det kan i neste omgang forårsake økende migrasjon, fattigdom og andre
forhold som vi ikke vet nok om, og som derfor ikke er tatt med i
halvannergradersrapporten.
