1
5

Støtt oss
1
Stillinger
5
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Lars Ursin
Lars Ursin
Redaktør for <2°C. Ansatt i Norsk Klimastiftelse siden 2017. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC. Kontakt: lars@klimastiftelsen.no
Publisert 28. februar 2018
Artikkelen er mer enn to år gammel

Ekspert­in­ter­vjuet: Varmt i nord, kaldt i sør

Global oppvarming får polisen til å smelte, men den voldsomme varmebølgen som pågår i nord nå har ikke noe med klimaendringer å gjøre, forsikrer forsker Erik Kolstad.

gfs_2018022800_000

Temperaturen ved bakken ved midnatt, 28. februar 2018. Den fiolette streken er nullgrensen – kaldere enn null er i blåtoner, varmere i rødtoner. Jo sterkere farge, desto kaldere/varmere. Merk hvordan jetstrømmen er delt i to – en del går gjennom middelhavet sør for Europa, en annen tunge slikker seg opp mot Nordpolen mellom Grønland og Norge. (Illustrasjon: Erik W. Kolstad)

Publisert 28. februar 2018
Sist oppdatert 15.9.2025, 23:47
Artikkelen er mer enn to år gammel
Lars Ursin
Lars Ursin
Redaktør for <2°C. Ansatt i Norsk Klimastiftelse siden 2017. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC. Kontakt: lars@klimastiftelsen.no

Mens Europa fryser og det er sprengkulde mange steder i Norge, er det unormalt varmt i Arktis. Hva er det som skjer, og bør vi være enda mer bekymret for det allerede skrantende havisen i Arktis? Vi spør Erik Kolstad fra Bjerknessenteret og UNI Research.

2°C: – Det er iskaldt her i Norge, og plussgrader i Arktis. Hva er det som skjer?

Erik Kolstad: – Vi har en nokså uvanlig situasjon der det blir tilført varm luft i Arktis fra sør. Normalt ligger den kalde luften i Arktis «innestengt» av jetstrømmen som går rundt polområdet. Hos oss kommer det da lavtrykk fra vest på løpende bånd gjennom vinteren, noe som gjør det mildere hos oss enn på tilsvarende breddegrader i for eksempel Sibir og Canada.

Foto: UNI Research/Andreas R. Graven

Navn: Erik W. Kolstad
Stilling: Forsker ved Bjerknessenteret og Uni Research.
Aktuell: Kolstad leder prosjektet Seasonal Forecasting Engine, som skal utvikle mer presise sesongvarsler. Han varslet om en langvarig kuldebølge over Europa 9. februar. Ti dager senere slo varselet til.

Det som nå har skjedd, er at vi har fått en plutselig oppvarming av luften lenger oppe, i stratosfæren. Det har ført til forstyrrelser lenger nede i atmosfæren. Da har polarvirvelen, som normalt ligger som en smultring rundt Nordpolen, delt seg i to. Mellom disse to virvlene blir det flyttet luftmasser nordover fra sør, og sørover fra nord. Det gjør at den normale transporten av varm luft fra Atlanterhavet til oss blir stengt, lavtrykkene går lenger sør, de går inn i Sør-Europa og Arktis i stedet for til oss. Derfor blir det kaldt her hos oss, og varmere i nord.

– Bør vi bekymre oss over at det er varmt i nord? Betyr det at sommeren i Arktis kommer enda tidligere, at den allerede akselererte smeltingen i Arktis vil ta helt av?

– Her er det mange som blander kortene. Det er ingen grunn til panikk for isen i Arktis på grunn av det som pågår nå. Ja, det er unormalt varmt. Det var jo plussgrader på Nordpolen forleden. Men det henger sammen med det som altså er en helt ekstraordinær værsituasjon. Det er et midlertidig fenomen som ikke har noe med global oppvarming å gjøre. Varmebølgen i nord ser ut til å snu før kuldebølgen forsvinner fra vår del av verden. Det ser allerede nå ut til at det normaliserer seg mer der fremover, mens det forblir kaldt hos oss.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når det er sagt, pågår det samtidig en oppvarming i Arktis som har pågått over tid, som henger sammen med global oppvarming, og som har gitt en raskere smelting av polisen enn det forskerne har forutsett. Det gir grunn til bekymring, men det er ingen grunn til å tro at det vil bli mer dramatisk på grunn av fenomenet som pågår nå.

– Og så det de fleste sikkert lurer på: Hvor lenge vil det pågå?

– Det er et godt spørsmål. Det vi vet fra liknende hendelser tidligere, er at det tar tid for jetstrømmen å bygge seg opp igjen når den først har brutt sammen. Akkurat hvor lenge, varierer fra gang til gang. Det ser ut som at det vil holde seg ganske så lenge, i alle fall til midten av mars.

– Det er ingen tilsvarende snedige måter dere kan avsløre når det slutter? Ingen observasjoner som avslører at det er på hell?

– Nei. Det som har skjedd i stratosfæren har skjedd. Det som skjer nærmere bakken, må få spille seg ut i forlengelsen. Vi kunne forutse kuldebølgen da vi først hadde observert oppvarmingen i stratosfæren. Når det først har skjedd, må vi i grunnen bare følge med på den vanlige værvarslingen.

Våre støttespillere

– Brå stratosfærisk oppvarming skjer jo med jevne mellomrom – følger årets hendelse mønsteret fra tidligere år, eller ser dere noe annerledes?

– Ja, så langt har det utviklet seg helt klassisk, i alle fall her hos oss – kaldluftsutbruddet følger det typiske mønsteret. Akkurat nå har vi et stort område som er unormalt kaldt, som strekker seg fra oss til langt inn i Russland.

– Er det andre værsystemer som kan påvirkes av dette – hva vil skje videre utover våren?

– Problemet vårt er at det er så få slike hendelser vi har visst om, så vi har ikke så mye sammenlikningsgrunnlag. Men ut fra de vi kjenner til, kan vi regne med en litt kaldere periode i opptil to måneder etter at det har skjedd. Det hele normaliseres imidlertid ganske raskt igjen når vi får i gang lavtrykkene igjen, så jeg vil ikke egentlig tro at det har så langvarig effekt utover året.

ANNONSE
Bluesky

Les også

Forskar på Grønland: – Gjer vondt når gode vener frå USA blir stengt ute

– Eg ser på dagens administrasjon i USA som mellombels. Eg skal driva med klimaforsking i Grønland lenge etter at Donald Trump er ferdig som president, seier professor Kerim Hestnes Nisancioglu.

26. januar 2026
Les mer
To kvinner står på en gresskledd klippe med utsikt over en dal med en svingete elv, fjell og en delvis overskyet himmel i bakgrunnen.

Med Grønland i fokus, åpner EU-kommisjonen for innspill til ny plan for Arktis

Regionen har lenge vært underprioritert av unionen, som kun teller to medlemsland i Arktis, og som lenge sto uten en felles sikkerhetspolitikk.

9. januar 2026
Les mer

Så kom endelig vinteren

Høyere trykk enn normalt rundt Island og lavere trykk over Skandinavia og nedover på Kontinentet gir høyt innslag av nordavind og transport av kald luft fra nord.

30. desember 2025
Les mer
Kart over Europa som viser temperaturanomalier, med blå områder som indikerer kjøligere temperaturer i Nord-Europa og røde områder som indikerer varmere temperaturer over det meste av regionen.

Sannsynlig med tidlig kuldeperiode neste uke

Nå går det mot en tidlig oppvarming i stratosfæren allerede i slutten av november. Temperaturprognosen for neste uke viser lave temperaturer, skriver klimaforsker Erik Kolstad.

10. november 2025
Les mer
ANNONSE
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre støttespillere
Svanemerket
Ledige stillinger i det grønne skiftet

Prosjektstilling - Samfunnsøkonom

Toårig prosjektstilling innen bolig- og eiendomsanalyse
Oslo
Frist: 15.2.2026
Et løvrikt tre står i en gressbevokst gårdsplass med utemøbler, inkludert stoler, en benk, et bord og en hengekøye, ved siden av en ferskenfarget boligblokk.