Han forteller at stasjonene som settes opp skal oppfattes som helt vanlige drivstoff-fyllestasjoner, fullt integrerte og enkle å bruke.

– Aktører som Uno-X ser nå at de må gå nye veier for å være konkurransedyktige i fremtiden. Grunnen til at vi gjør dette nå, er jo at bilprodusentene nå kommer på markedet og lanserer hydrogenbilene sine, og de vil komme til Norge med bilene sine i løpet av nærmeste fremtid. Da må vi bygge ut infrastrukturen for at folk skal kunne bruke bilene.

Simonsen sier at målet til NEL akkurat nå er at de husstandene som har to biler, en som er drevet på fossilt drivstoff og en el-bil, skal bytte ut den som drives fossilt med en hydrogenbil.

– Teknologien er klar

– Men hvorfor skjer alt dette akkurat nå? Vi har jo visst om hydrogen og måten å bruke det på lenge?

– På bilsiden er dette nært knyttet opp mot teknologidelen. Teknologien har ikke vært klar før nå. Det er den logiske grunnen til at dette ikke har skjedd tidligere. Nå er hydrogen-teknologien både like god og faktisk bedre enn den vanlige forbrenningsmotor-teknologien. Den tåler kulde, muliggjør lang rekkevidde, og ikke minst blir teknologien billig nok når mange nok enheter produseres, sier Simonsen.

Simonsen tror sterk vekst i fornybar kraft vil gjøre hydrogen enda mer attraktivt. Han peker på en situasjon der man fortsatt har en lang vei å gå før man når et 100 prosent fornybart samfunn, og der hydrogen kan være med på å løse problemet med uregulerbar kraft.

– Når du ikke kan levere på nettet, kan du produsere hydrogen i stedet, og da har du en verdifull og miljøvennlig energibærer som gagner både miljø og fornybar utvikling, sier Simonsen.

Blir nedringt av gründere

Simonsen og NEL mener at en svært viktig del av hydrogensatsingen i Norge handler om å bruke lokalt produsert strøm, slik som grunneiere i Samnanger ønsker å sette i gang med (se egen artikkel).

– Å utnytte den lokale, fornybare kraften optimalt gjennom å produsere hydrogen, er en veldig viktig satsing. Vi opplever fantastiske initiativ fra folk som ønsker å produsere hydrogen, vi blir faktisk nesten nedringt av dem. Det er utrolig!

Ser man de lokale initiativene i sammenheng med prosjektet NEL har med Uno-X, sier Simonsen det er klart enklest om vannkraftverket lå rett der man ønsker å bygge stasjoner. Alternativet er å produsere hydrogen ved kraftverk og så få en lastebil til å komme og hente til stasjonen, litt sånn som med melkebilen.

– Hva gjør dere med alle henvendelsene dere får?

– Nå har det vært såpass mange at vi har oppfordret flere til å koordinere initiativene via Småkraftforeninga, slik at vi på et tidspunkt kan ta et møte og se på mulighetene samlet. Vi har jo foreløpig en plan for de første stasjonene, men jobber allerede med neste fase. Gjennom å sette oss ned med kraftbransjen kan vi se på det lange perspektivet, og en mulig koordinert utbygging av hydrogenstasjoner og hydrogenproduksjonsanlegg.

– En no-brainer

Simonsen forteller også at det har vært en formidabel interesse i investormiljøet i Norge når det kommer til hydrogensatsing. Akkurat nå har NEL omtrent 12 000 aksjonærer.

– Fryktelig mange ser på dette som interessant og som en viktig del av fremtiden. Det er grønt, det er teknologi og det er store muligheter.

Mange omtaler hydrogen som det nye oljeeventyret. Men er det virkelig bare gull og grønne skoger slik det høres ut som? Selv om hydrogenmarkedet i volum ikke kan erstatte oljeeventyret, er det store muligheter knyttet til hydrogen som energibærer, ifølge Greenstats Vegard Frihammer.

– Hva er showstopperne for hydrogen?

– Det er klart vi må ned på en kostnad som gjør at det er konkurransedyktig med andre løsninger. Enten må vi redusere prisene på hydrogenverdikjeden, eller så må en få en så høy pris på CO₂-utslippene som gjør at alle nullutslippsløsningene får en lettere vei inn i markedet, sier Frihammer.