1
2

Støtt oss
1
Stillinger
2
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Anders Waage Nilsen
Anders Waage Nilsen
Mulighetsutvikler og gründer. Utvikler for tiden en bærekraftsanalyse i bygg og Resourcer.bio, en markedsplass for bioressurser og restråstoff.
Publisert 29. november 2012
Artikkelen er mer enn to år gammel

Et isfritt Arktis

Hva blir konsekvensene av et varmere Arktis?

Publisert 29. november 2012
Sist oppdatert 15.9.2025, 12:05
Artikkelen er mer enn to år gammel
Anders Waage Nilsen
Anders Waage Nilsen
Mulighetsutvikler og gründer. Utvikler for tiden en bærekraftsanalyse i bygg og Resourcer.bio, en markedsplass for bioressurser og restråstoff.

Noen av klimamodellene simulerer at sjøisen vil forsvinne om sommeren allerede i 2030, mens andre beregner at dette først vil skje mot slutten av vårt århundre.

– Om utslippene av fossile klimagasser ikke reduseres frem mot 2050, forteller klimamodellene at Arktis da trolig vil være åpent hav om sommeren, med unntak av noen mindre områder av sjøis lengst nord for Canada og Alaska, sier klimaforsker Lars Henrik Smedsrud.

HVA BLIR KONSEKVENSENE AV ET VARMERE ARKTIS?


  1. Forsterkning av global oppvarming


Is er som en speilflate for solstråler, den reflekterer det meste av strålingen. Når is forsvinner fra polhavet i sommerhalvåret blir overflaten mørk, dette øker varmeopptaket og man får en forsterket oppvarming.

  1. Endringer i værmønstre

Mindre is og økt fordampning og varme fra havet kan endre lokale værsystemer gjennom økt skydannelse og nedbør. Forskere studerer også i hvilken grad det er en sammenheng mellom klimaendringer i Arktis og generelle værbaner på den nordlige halvkule.

Artikkelen fortsetter under annonsen
  1. Forverring av levevilkår for dyreliv

Mye av dyrelivet i Arktis bruker sjøisen som jaktmarker eller bor under sjøisen. Når isen forsvinner endres livsbetingelsene for dette økosystemet.

  1. Endrete livsbetingelser for urbefolkning

Endringer i klimatiske forhold har stor innvirkning på den tradisjonelle levemåten til inuitene, urbefolkningen i Arktis.

  1. Smelting av innlandsisen

Våre støttespillere

Flere forskere ser nå på forholdet mellom varmere havvann og avsmeltningen på innlandsisen på Grønland. Flere av de store brearmene ender ute i fjordene. Økt smelting ved brefronten kan påvirke hastigheten på isstrømmene, som i sin tur vil påvirke havnivået.

  1. Tilgang til olje og gass

Med mindre is blir området mer tilgjengelig for leting etter olje og gass. Forbrenning av karbon lagret under havbunnen slipper CO₂ ut i atmosfæren, som igjen bidrar til økt drivhuseffekt.

  1. Permafrosten tiner

Det er lagret enorme mengder karbon i permafrost både på land og i havbunnen. Forskerne frykter at vi kan få store utslipp av den høypotente klimagassen metan dersom permafrosten tiner. Denne forsterkende feedback-mekanismen er foreløpig ikke inkludert i klimapanelets globale klimamodeller.

  1. Nye transportruter

I sommermånedene vil nordøstpassasjen og nordvestpassasjen korte ned avstanden mellom Stillehavet og Atlanterhavet, også for skip uten isbryteregenskaper.

ANNONSE
Bluesky

Les også

En moderne glassbygning er omgitt av en rekke flaggstenger med ulike nasjonalflagg, med en klarblå himmel i bakgrunnen.

EU-parlamentet vedtar ny Arktis-strategi: Advarer Norge om økende utenforskap 

Med et stort flertall ber parlamentet EU-kommisjonen om å arbeide aktivt for fremtidig medlemskap for Norge, Island og Grønland. 

26. november 2025
Les mer

Går mot klart flertall i EU-parlamentet for å fremme norsk og islandsk EU-medlemskap 

Et massivt flertall i EU-parlamentets utenrikskomité ber EU-institusjonene om å arbeide aktivt for norsk, islandsk og grønlandsk medlemskap.  

4. november 2025
Les mer
Folk løper og bærer utstyr nær en vei mens tykk røyk og flammer fra en skogbrann sprer seg, med kjøretøy og flagg synlige i bakgrunnen.

En av seks vet hvor enige forskere er om klimaendringer

Den reelle konsensusen blant klimaforskere om at klimaendringene i stor grad er menneskeskapte, er på 97–100 prosent. Nordmenn tror enigheten er langt svakere – det kan påvirke deres egne holdninger i klimaspørsmål.

11. september 2025
Les mer
En person heller vann fra en grønn bøtte over hodet under en strålende sol, med vannsprut og klar himmel i bakgrunnen.

«Umulig» hetebølge vil komme hyppigere med økende oppvarming

En hetebølge som den som traff Norden i juli, ventes en gang hvert 50. år i dagens klima. Øker global temperatur videre, kommer slike hetebølger hyppigere, konkluderer ny hurtig-studie.

14. august 2025
Les mer
ANNONSE
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre støttespillere
Svanemerket
Ledige stillinger i det grønne skiftet

Vil du jobbe med klima og jordbruk?

Miljødirektoratet søker etter rådgivere med analytiske evner
Oslo
Frist: 4.12.2026