I dag kommer cirka 80 prosent av energiforsyningen i verden fra fossile energikilder. Samtidig øker verdens energiforbruk og -behov. Skal vi klare å holde temperaturstigningen under to grader, må vi skape et globalt nullutslippssamfunn. Det er vi langt unna i dag.

Vi kan ikke trøste oss med at dagens teknologiutvikling gir mer energieffektive prosesser. Det hjelper ikke at transport bruker stadig mindre drivstoff når verdens transportvolum øker som følge av befolkningsvekst og velstandsutvikling. Det må radikale grep til. Disse må sees i sammenheng, slik at regnestykket går opp og vi ender på null for menneskeskapte utslipp.

Den amerikanske klimaforskeren James Edmond har presentert fem strategiske virkemidler som må tas i bruk hvis vi skal oppnå et nullutslippssamfunn:

1. Energibruken må reduseres så mye som økonomisk mulig.
2. Kraftproduksjon må dekarboniseres gjennom:
   
   – økt bruk av fornybare energikilder.
   
   – økt bruk av kjernekraft og bioenergi.
   
   – bruk av karbonfangst og -lagring dersom fossile energikilder utnyttes.
3. Bygg og industri må elektrifiseres så mye som økonomisk mulig, gitt at elektrisiteten genereres fra fornybare/utslippsfrie energikilder.
4. Transportsektoren må dekarboniseres gjennom elektrifisering, bruk av biomasse som energikilde og hydrogen som drivstoff.
5. Avskogingen må bremses.

I dette fremtidsbildet vil elektrisiteten spille en større rolle, men det innebærer at kraftsystemene i verden må endres radikalt.

Kraftnettene er ikke designet for den økte bruken av elektrisitet og en mer desentralisert kraftproduksjon – for eksempel i form av solcelleanlegg og småskala vann- og vindkraft. Distribuert kraftproduksjon kombinert med lokale mikronett vil gjøre det enklere og billigere å skaffe strøm til de cirka 1,2 milliarder mennesker som ikke har strøm. Land som fortjener energivekst, kan få det på en bærekraftig måte.

De fem strategiske grepene må også tas i Norge, hvis vi skal nå våre målsettinger og forpliktelser. Hvor stor del vi skal ta, avhenger av våre nasjonale særegenheter. Hva er utfordringene våre, og hvilke fortrinn har vi? Også i Norge må transportsektoren være utslippsfri innen rimelig tid. Dette vil påvirke strømnettene våre, som må takle at vi lader elbilene våre, koker mat på induksjonsovner og får solceller på takene våre. Regningen kan bli høy fordi utviklingen gir behov for forsterkninger av de lokale nettene. Hvis vi kan utnytte og styre strømnettet på en bedre måte, kan kostnadene kuttes betraktelig. Vi kan oppnå et lavkarbonsamfunn for en billigere penge.

Her kommer bruk av IKT til overvåkning og styring av energi- og kraftsystemer inn i bildet. Norges vassdrags- og energidirektorat anslår at strømnettet i Norge må forsterkes for 130 milliarder kroner innen 2025. Smartgrids, altså smarte strømnett som er en sammensmelting av kraftnettet og internettet, kan krympe investeringsbehovet med minst ti prosent – nesten 15 milliarder kroner.

Smarte strømnett vil øke utnyttelsen av og kapasiteten i kraftsystemet, for eksempel ved at det blir mulig å spre elektrisitetsbruken over døgnet. Ved å koble ut fleksibelt forbruk, som oppvarming i perioder med rushtrafikk i strømnettet, vil vi avlaste kraftnettet og redusere behovet for nettinvesteringer. Temperaturendringene skjer så langsomt at du ikke merker noe.

Norge kan dessuten eksportere fornybar energi til Europa og således bidra til reduserte utslipp i andre land. Siden vannkraft er svært regulerbar, kan kraftkabler til andre land hjelpe disse med å utnytte sin fornybare energi bedre og dermed påskynde utfasingen av fossile kraftverk. Dette vil kreve forsterkninger av vårt nasjonale kraftsystem, men et smartere strømnett vil redusere dette behovet.

Smarte strømmålere skal være installert hos alle norske strømkunder innen 1. januar 2019. Slike målere vil trekke industri, næringsliv og husholdninger inn i styringen av kraftsystemet. Smarte strømmålere i samspill med internett vil gi oss løpende kraftpriser og nettleie, som koblet til automatikk eller via manuell regulering gjør at vi kan tilpasse vårt strømforbruk. Forskning viser at dette bidrar til økt bevissthet rundt og motivasjon for energieffektivisering. Erfaringstall fra pilotprosjekter viser typisk en energisparing på ti prosent.