De 17 målene for en mer bærekraftig samfunnsutvikling beskriver en verden vi ønsker, men hvor sannsynlig er det at vi oppnår målene innen 2030? DNV GL har gjort en framskriving av verdens utvikling fram til 2050. Ifølge den, er ikke sannsynligheten så stor.

I rapporten deles verden inn i fem regioner: Kina, USA, øvrige OECD-land, BRISE (Brasil, Russland, India, Sør-Afrika og ti andre land med voksende økonomier) – og resten av verden. For hvert bærekraftsmål brukes en fargekode som viser hvor sannsynlig det er at målet blir nådd i regionen innen 2030:

Det er lite grønt i oversikten. Velstandslandene oppnår grønt på mål som bekjempelse av sult, og sikring av god helse, utdanning, rent vann og gode sanitærforhold. Det samme gjelder for målet om infrastruktur, industrialisering og innovasjon.

Samtidig har de fattigste landene grønt på bare ett mål: å sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre. Dette skyldes at mangelen på velferd gir lavt ressursforbruk. Her er alle de andre regionene merket med rødt. Samtidig er samtlige regioner merket med rødt på målene om utjevning av ulikheter og klimatiltak.

Rapporten viser at vi har en lang og tung vei å gå. Hvordan kan forskning hjelpe oss i mål?

Utfordringene som ligger i bærekraftsmålene krever tverrfaglig kompetanse. Vi trenger ny teknologi, men også ny kunnskap. Bærekraft må gjennomsyre all forskning innenfor alle fagområder, og det er helt avgjørende at forskningsaktiviteten rettes inn mot de samfunnsutfordringene som skal løses.

Skal vi lykkes med energiomleggingen, må det dessuten bli lønnsomt å investere i grønn teknologi. Det betyr at vi trenger avgifter, reguleringer og incentivordninger som kan bidra til et grønt skifte i næringslivet. Utslipp må prises, det vi vil ha mindre av må skattes mer. Offentlige anskaffelser må være grønne. Vi må utvikle ny teknologi som kan hjelpe oss mot en elektrisk revolusjon, og denne teknologien må være tilgjengelig. Forskning må kommersialiseres. En sirkulærtenkning må inn i hele verdikjeden.

En vanlig oppfatning er at lønnsomhet og ansvarlighet står i et motsetningsforhold, men to ferske forskningsstudier fra NTNU og SINTEF viser det motsatte (Aspelund og Srai, 2016, Aspelund og Fredriksen, 2016). Funnene viser at bedriftene som tar et større miljømessig og sosialt ansvar enn det myndighetene pålegger dem, opplever økt salgsvekst og høyere avkastning på lang sikt.

Forskerne viser også at denne «lønnsomheten» er et resultat av renere og mer ressurse ektiv produksjon som gir økt produktivitet, og fra salgsvekst fra innovasjoner og produkter som appellerer til kunders miljøbevissthet.

Harvardprofessor Michael Porter har sagt at det grønne skiftet er vår tids største forretningsmulighet og bør gripes med begge hender. Forskningsinstitusjoner må vise næringslivet hvordan samfunnsutfordringer kan bli til forretningsmuligheter. Bærekraftsmålene er konkrete og holdbare, og kan brukes som en sjekkliste for tiltak i næringslivet.