De 17 målene for en mer bærekraftig samfunnsutvikling beskriver en verden vi ønsker, men hvor sannsynlig er det at vi oppnår målene innen 2030? DNV GL har gjort en framskriving av verdens utvikling fram til 2050. Ifølge den, er ikke sannsynligheten så stor.

I rapporten deles verden inn i fem regioner: Kina, USA, øvrige OECD-land, BRISE (Brasil, Russland, India, Sør-Afrika og ti andre land med voksende økonomier) – og resten av verden. For hvert bærekraftsmål brukes en fargekode som viser hvor sannsynlig det er at målet blir nådd i regionen innen 2030:

• rødt for lite sannsynlig.
• oransje for lite sannsynlig, men vi er på vei.
• grønt for sannsynlig.

Det er lite grønt i oversikten. Velstandslandene oppnår grønt på mål som bekjempelse av sult, og sikring av god helse, utdanning, rent vann og gode sanitærforhold. Det samme gjelder for målet om infrastruktur, industrialisering og innovasjon.

Samtidig har de fattigste landene grønt på bare ett mål: å sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre. Dette skyldes at mangelen på velferd gir lavt ressursforbruk. Her er alle de andre regionene merket med rødt. Samtidig er samtlige regioner merket med rødt på målene om utjevning av ulikheter og klimatiltak.

Rapporten viser at vi har en lang og tung vei å gå. Hvordan kan forskning hjelpe oss i mål?

Utfordringene som ligger i bærekraftsmålene krever tverrfaglig kompetanse. Vi trenger ny teknologi, men også ny kunnskap. Bærekraft må gjennomsyre all forskning innenfor alle fagområder, og det er helt avgjørende at forskningsaktiviteten rettes inn mot de samfunnsutfordringene som skal løses.

Skal vi lykkes med energiomleggingen, må det dessuten bli lønnsomt å investere i grønn teknologi. Det betyr at vi trenger avgifter, reguleringer og incentivordninger som kan bidra til et grønt skifte i næringslivet. Utslipp må prises, det vi vil ha mindre av må skattes mer. Offentlige anskaffelser må være grønne. Vi må utvikle ny teknologi som kan hjelpe oss mot en elektrisk revolusjon, og denne teknologien må være tilgjengelig. Forskning må kommersialiseres. En sirkulærtenkning må inn i hele verdikjeden.

En vanlig oppfatning er at lønnsomhet og ansvarlighet står i et motsetningsforhold, men to ferske forskningsstudier fra NTNU og SINTEF viser det motsatte (Aspelund og Srai, 2016, Aspelund og Fredriksen, 2016). Funnene viser at bedriftene som tar et større miljømessig og sosialt ansvar enn det myndighetene pålegger dem, opplever økt salgsvekst og høyere avkastning på lang sikt.

Forskerne viser også at denne «lønnsomheten» er et resultat av renere og mer ressurse ektiv produksjon som gir økt produktivitet, og fra salgsvekst fra innovasjoner og produkter som appellerer til kunders miljøbevissthet.

Harvardprofessor Michael Porter har sagt at det grønne skiftet er vår tids største forretningsmulighet og bør gripes med begge hender. Forskningsinstitusjoner må vise næringslivet hvordan samfunnsutfordringer kan bli til forretningsmuligheter. Bærekraftsmålene er konkrete og holdbare, og kan brukes som en sjekkliste for tiltak i næringslivet.

La oss bruke et eksempel som viser forskningsaktivitet rettet direkte mot samfunnsutfordringene som beskrives i flere av bærekraftsmålene, og som også er eksempler på hvordan samfunnsutfordringer kan gi forretningsmuligheter.

Circular Ocean er navnet på et prosjekt som EU har tatt initiativ til. Det ledes av et forskningsinstitutt i Nord-Skottland – med deltakere fra en rekke andre land, inkludert Norge. Prosjektet skal bidra til å finne løsninger på et globalt problem: marin forsøpling.

Cirka åtte millioner tonn plastsøppel hives hvert år i hav og innsjøer, ifølge prosjektet. Det er anslått at over 100 000 sjøpattedyr og en million sjøfugl blir drept hvert år som følge av dette. Hvis dagens trend fortsetter, viser beregninger at det innen 2025 vil bli etterlatt ett tonn plast for hvert tredje tonn med fisk vi henter fra våre havområder.

Circular Ocean skal finne innovative og bærekraftige løsninger for å samle inn og utnytte marint plastavfall. Målet er å gjøre avfallet til en ressurs og et utgangspunkt for nye næringer. Gründere og etablerte bedrifter skal inspireres til å gyve løs på lønnsomme og bærekraftige resirkuleringsprosjekter. Vi snakker her om gjenbruk på måter som ikke har skjedd før – i et tett samarbeid med forskere.

NTNUs oppgave i prosjektet er å bidra med økonomiske, miljømessige og sosiale analyser. Vi skal få på plass grunnlagsinformasjon og videre bruke denne dokumentasjonen til å utrede ulike bærekraftige forretningsmuligheter.

Ved NTNU jobber vi med å etablere et senter for bærekraftige forretningsmodeller, og vi håper å få det på plass i 2017. Senteret skal være et kompetanse- og kunnskapssenter innen det grønne skiftet, knyttet til utvalgte utfordringer som næringslivet står overfor i utviklingen av lavutslippssamfunnet.

Senteret skal bidra til å styrke kommersialisering av forskning og innovasjon, slik at grønne produkter og løsninger raskere kan tas i bruk. I tillegg skal senteret sikre at undervisning og forskning har god forankring i reelle utfordringer og næringslivets behov.

Kanskje er det lite sannsynlig at vi klarer å oppnå bærekraftsmålene innen 2030, men én ting er sikkert: Både forskningsmiljøer og næringsliv må sammen bidra med kunnskapen og løsningene som trengs.