Vi vet at havet vil stige i lang tid fremover, også hundrevis av år etter at menneskeheten har fått kontroll på klimagassutslippene. I et nylig avsluttet prosjekt er det undersøkt hvordan havnivået har endret seg, og hvor fort endringene har foregått. På basis av de eksisterende data fra moderne tid har vi studert hvilke mekanismer som er involvert. Dette hjelper oss til å beregne fremtidig havstigning.

Store variasjoner

Havnivået har forandret seg dramatisk om vi ser tilbake i tid.

• For ca. 3 millioner år siden var jordens kontinenter allerede i stor grad plassert som i dag, mens klimaet var betydelig varmere. Isvolumene i Antarktis og Grønland var vesentlig mindre, og havnivået var 10-30 meter høyere enn i dag.
• I siste mellomistid (ca. 120 000 år siden) var det 1-2°C varmere og havnivået var 4-10 m høyere enn i dag, hovedsakelig på grunn av betydelig mindre isvolumer. Da havnivået steg gjennom siste mellomistid, var den gjennomsnittlige stigningen 2 millimeter i året etter de mest pålitelige beregningene, med andre ord sammenliknbart med i dag.
• Dersom dagens Grønland og Vest-Antarktis skulle komme i en situasjon hvor store isdekker kollapser, vil dette minne om situasjonen vi hadde ved slutten av istidene. Da var havstigningen opp til 40 millimeter i året enkelte steder.

Mange forhold påvirker havnivået

Havnivået påvirkes av flere ulike prosesser. Hvor viktig disse prosessene er avhenger av hvor på jorda vi befinner oss. Med satellitter og moderne målekampanjer har vi data som gjør det mulig å studere de mange ulike prosessene og virkningen av hver enkelt av dem.

Tre sentrale forhold som varierer fra sted til sted og påvirker det regionale havnivået, er vanntemperatur, saltholdighet og lufttrykk.

• Med økende temperatur utvider vannet seg. Dette fører til at havet stiger.
• Med økt andel av ferskvann for eksempel på grunn av økt avrenning fra land eller endrede nedbørsmønstre, reduseres saltholdigheten i havet og, vannvolumet øker og havet stiger.
• Høyere lufttrykk trykker ned vannmassene og forskyver dem til steder med lavere lufttrykk.

Alle disse faktorene påvirker havnivået fra måned til måned og fra år til år i Norge. Kun varmeutvidelse har vist en generell økning siden 1960. I tillegg kommer den lokale andelen av havstigning fra smeltende landis verden over.

Hva forklarer havnivåstigningen langs Norskekysten?

Om man ser på havet i seg selv, altså uten å ta landheving i betraktning, har stigningen utenfor Vestlandskysten vært 2,6 millimeter i året de siste 50 år. Av denne stigningen bidrar varmeutvidelse med 0,9 millimeter i året og global smelting av landis med 0,7 millimeter i året. Dermed sitter man igjen med 1,0 millimeter årlig stigning det ikke er noen entydig forklaring på. Videre forskning vil kunne avdekke hvilke prosesser som er involvert, og hvordan de påvirker fremtidig havstigning. Stigningen observert fra land, som hever seg etter siste istid, har vært 0,9 millimeter i året.

Lager lokale prognoser

Det er et sammensatt bilde som må avdekkes for at forskerne skal kunne beregne fremtidig havnivå. Det komplekse regnestykket tar i betraktning verdenshavenes temperatur, saltholdighet og sirkulasjon, og kombinerer det med beregninger av hvor mye smeltevann som vil bli tilført når breer og iskapper forsvinner. Også vann lagret på land tas med i betraktning.

For å finne ut hvordan den globale havnivåstigningen slår ut langs spesifikke kystområder, trekker man i tillegg inn endringer av jordens gravitasjonsfelt, opphopning av vann på kontinentalsoklene, samt landheving.

Det ble i 2012 laget en oversikt over sannsynlig havnivåstigning for alle kommuner i Norge (Nilsen mfl . 2012). For Bergen kommune har vi anslått to tredjedels sannsynlighet for en havstigning på mellom 20 og 80 centimeter de neste 100 årene. For Oslo er tilsvarende verdier fra -10 til + 50 centimeter. Flere og mer nøyaktige observasjoner og raskt økende teoretisk kunnskap om havstigninger gjør at prognosene for globalt og lokalt havnivå forventes å bli mer presis i årene fremover.

Det er hevet over enhver tvil at den akselererende havstigningen vil føre til stadig høyere havnivå langs norskekysten på tross av landhevingen, siden landhevingen har konstant hastighet.