Vi vet at havet vil stige i lang tid fremover, også hundrevis av år etter at menneskeheten har fått kontroll på klimagassutslippene. I et nylig avsluttet prosjekt er det undersøkt hvordan havnivået har endret seg, og hvor fort endringene har foregått. På basis av de eksisterende data fra moderne tid har vi studert hvilke mekanismer som er involvert. Dette hjelper oss til å beregne fremtidig havstigning.
Store variasjoner
Havnivået har forandret seg dramatisk om vi ser tilbake i tid.
Mange forhold påvirker havnivået
Havnivået påvirkes av flere ulike prosesser. Hvor viktig disse prosessene er avhenger av hvor på jorda vi befinner oss. Med satellitter og moderne målekampanjer har vi data som gjør det mulig å studere de mange ulike prosessene og virkningen av hver enkelt av dem.
Tre sentrale forhold som varierer fra sted til sted og påvirker det regionale havnivået, er vanntemperatur, saltholdighet og lufttrykk.
Alle disse faktorene påvirker havnivået fra måned til måned og fra år til år i Norge. Kun varmeutvidelse har vist en generell økning siden 1960. I tillegg kommer den lokale andelen av havstigning fra smeltende landis verden over.
Hva forklarer havnivåstigningen langs Norskekysten?
Om man ser på havet i seg selv, altså uten å ta landheving i betraktning, har stigningen utenfor Vestlandskysten vært 2,6 millimeter i året de siste 50 år. Av denne stigningen bidrar varmeutvidelse med 0,9 millimeter i året og global smelting av landis med 0,7 millimeter i året. Dermed sitter man igjen med 1,0 millimeter årlig stigning det ikke er noen entydig forklaring på. Videre forskning vil kunne avdekke hvilke prosesser som er involvert, og hvordan de påvirker fremtidig havstigning. Stigningen observert fra land, som hever seg etter siste istid, har vært 0,9 millimeter i året.
Lager lokale prognoser
Det er et sammensatt bilde som må avdekkes for at forskerne skal kunne beregne fremtidig havnivå. Det komplekse regnestykket tar i betraktning verdenshavenes temperatur, saltholdighet og sirkulasjon, og kombinerer det med beregninger av hvor mye smeltevann som vil bli tilført når breer og iskapper forsvinner. Også vann lagret på land tas med i betraktning.
For å finne ut hvordan den globale havnivåstigningen slår ut langs spesifikke kystområder, trekker man i tillegg inn endringer av jordens gravitasjonsfelt, opphopning av vann på kontinentalsoklene, samt landheving.