Først må det sies at det er forholdsvis nytt med sol i Norge, så på norsk side er det pionerer vi snakker om. Vi gjorde intervjuene våre i 2016, på et tidspunktet det var ca. 700 plusskunder i Norge totalt. Med plusskunder mener vi folk som har sol på taket og som er tilknyttet nettet. Det er viktig å understreke at dette ikke er det samme som det vi kanskje tradisjonelt tenker på når vi hører om solceller i Norge. Da tenker vi gjerne på folk som har solceller på hyttetaket til eget bruk fordi de ikke har tilgang på strømnettet.

I Norge kom den første plusskunden i 2011, så markedet har vokst til omtrent 1000 kunder i dag, 7 år senere. Det er et raskt voksende marked, men fremdeles små tall i forhold til land som Tyskland og England.

En viktig bakgrunn for dette er nok at norske myndigheter ikke har brukt sterke økonomiske virkemidler for å få folk til å installere solpanel, de har derimot kun sikret folk retten til å koble seg på strømnettet med slik utstyr. Plusskundene blir likevel premiert ved at de ikke må betale for strømmen de leverer til nettet, det må strømprodusenter vanligvis gjøre.

Ingen myndighetsorganer i Norge har uttalt at sol skal bli en viktig bærer i energimiksen, men myndighetene skal ikke legge hindringer. Så det er ikke trolig at solenergi blir kjempestort i Norge.

Individuelle plusskunder

I vårt arbeid med forskningsprosjektet Strøm fra folket finner vi tre hovedtyper av solpionerer – som alle bruker solpanelene til å gjenspeile verdier de står for. Det vil si at solcellene på taket er en del av deres måte å uttrykke identitet på. Det blir spennende å se om identitet også blir viktig i årene framover når vi ikke lengre snakker om pionerer, men brukere av solceller.

Disse har selv tatt initiativ til å anskaffe solpanel – de domineres av menn som er teknisk interessert og som ofte har en energirelatert jobb, enten som entreprenør eller forsker eller annet. De er grunnleggende interessert i energi og miljø. De individuelle er ikke så opptatt av naboen synes, de sammenligner seg med andre via grupper på nettet hvor de utveksler synspunkter med andre som også produserer strøm. De har altså etablert sine egne sosiale grupper. De har lagt ned masse tid i å bestemme hvilket system de skal ha og har ofte investert betydelige midler i å få til løsningen sin. Det er ingen her som drives av økonomisk lønnsomhet. De ser på solpaneler mer som en hobby. Hensynet til miljø/klima er viktig, men mer underliggende.

Beboere i Hurdal økolandsby

Folk som bor i Hurdal økolandsby har solpanel integrert som en del av pakken de fikk da de flyttet inn. Solpanelet blir mer et symbol på den bærekraftige livsstilen. De er ikke interessert i det tekniske ved panelene og følger nesten ikke med på hvor mye de produserer. Den symbolske betydningen kommer frem når de beskriver hva det betyr å ha solpanel på taket: de føler seg nærmere naturen og at dette er nyttig bruk at naturen. De kan uttale ting som ‘nå setter jeg på en solvask’, når det er solpanelene som gir strøm til vaskemaskinen.