Først må det sies at det er forholdsvis nytt med sol i Norge, så på norsk side er det pionerer vi snakker om. Vi gjorde intervjuene våre i 2016, på et tidspunktet det var ca. 700 plusskunder i Norge totalt. Med plusskunder mener vi folk som har sol på taket og som er tilknyttet nettet. Det er viktig å understreke at dette ikke er det samme som det vi kanskje tradisjonelt tenker på når vi hører om solceller i Norge. Da tenker vi gjerne på folk som har solceller på hyttetaket til eget bruk fordi de ikke har tilgang på strømnettet.

I Norge kom den første plusskunden i 2011, så markedet har vokst til omtrent 1000 kunder i dag, 7 år senere. Det er et raskt voksende marked, men fremdeles små tall i forhold til land som Tyskland og England.

En viktig bakgrunn for dette er nok at norske myndigheter ikke har brukt sterke økonomiske virkemidler for å få folk til å installere solpanel, de har derimot kun sikret folk retten til å koble seg på strømnettet med slik utstyr. Plusskundene blir likevel premiert ved at de ikke må betale for strømmen de leverer til nettet, det må strømprodusenter vanligvis gjøre.

Ingen myndighetsorganer i Norge har uttalt at sol skal bli en viktig bærer i energimiksen, men myndighetene skal ikke legge hindringer. Så det er ikke trolig at solenergi blir kjempestort i Norge.

Individuelle plusskunder

I vårt arbeid med forskningsprosjektet Strøm fra folket finner vi tre hovedtyper av solpionerer – som alle bruker solpanelene til å gjenspeile verdier de står for. Det vil si at solcellene på taket er en del av deres måte å uttrykke identitet på. Det blir spennende å se om identitet også blir viktig i årene framover når vi ikke lengre snakker om pionerer, men brukere av solceller.

Disse har selv tatt initiativ til å anskaffe solpanel – de domineres av menn som er teknisk interessert og som ofte har en energirelatert jobb, enten som entreprenør eller forsker eller annet. De er grunnleggende interessert i energi og miljø. De individuelle er ikke så opptatt av naboen synes, de sammenligner seg med andre via grupper på nettet hvor de utveksler synspunkter med andre som også produserer strøm. De har altså etablert sine egne sosiale grupper. De har lagt ned masse tid i å bestemme hvilket system de skal ha og har ofte investert betydelige midler i å få til løsningen sin. Det er ingen her som drives av økonomisk lønnsomhet. De ser på solpaneler mer som en hobby. Hensynet til miljø/klima er viktig, men mer underliggende.

Beboere i Hurdal økolandsby

Folk som bor i Hurdal økolandsby har solpanel integrert som en del av pakken de fikk da de flyttet inn. Solpanelet blir mer et symbol på den bærekraftige livsstilen. De er ikke interessert i det tekniske ved panelene og følger nesten ikke med på hvor mye de produserer. Den symbolske betydningen kommer frem når de beskriver hva det betyr å ha solpanel på taket: de føler seg nærmere naturen og at dette er nyttig bruk at naturen. De kan uttale ting som ‘nå setter jeg på en solvask’, når det er solpanelene som gir strøm til vaskemaskinen.

Komfortsøkere

Disse har flyttet inn i nye konsepthus der solpaneler er en del av pakken. Gjerne i et borettslag med fokus på bærekraftig energi. Tanken er at det skal være høy komfort samtidig som det er bærekraftig. Disse husene har ofte fokus på smart teknologi og moderne varmeløsninger, som varmepumper. Solpanelene ar altså ofte kun en av mange tiltak i bygget, og disse husene er 30 prosent dyrere enn vanlige hus i de samme områdene. Disse beboerne fremhevet at de bor i moderne hus med høy komfort, som de altså har betalt ekstra for å oppnå. Noen uttrykte at det er deilig å kunne ha det så godt og varmt og leve i et kult – og samtidig bærekraftig – hus.

Felles for disse tre gruppene er at ingen forventer at solpanelene skal bli økonomisk lønnsomme, mens alle blir opptatt av å bruke energien når solen skinner. For eksempel, en av ‘komfortsøkerne’ hadde kjøpt et badekar som solpanelene varmer opp i løpet av dagen, slik at han har varmt bad når han kommer hjem. ‘Solvasken’ er et annet eksempel på selvforbruk, noe alle opptatt av. De føler at de får mer igjen ved å bruke strømmen selv enn å levere til nettet. Det henger nok også sammen med at de får mindre betalt for den strømmen de leverer til nettet, enn den de må kjøpe fra nettet.

Dette ser vi er annerledes enn for eksempel i Tyskland. Der fikk plusskunder en god pris for strømmen sin. Det er også en annen interessant forskjell mellom landene. Studier fra Tyskland viser at folk var motivert til å skaffe solceller på taket fordi de ikke hadde tillit til det sentrale strømnettet. De ønsket å bli mer fri fra sentralnettet. I vår studie fra Norge er det heller motsatt. Her snakker flere om at de liker tanken om at de bidrar til nettet og dermed fellesskapet, for eksempel ved å ‘slippe å demme opp flere elver.’ I Norge har vi fortsatt høy tillit til myndighetene når det gjelder sikkerhet og forvaltning av strømforsyningen.