1
2

Støtt oss
1
Stillinger
2
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Olav A. Øvrebø
Olav A. Øvrebø
Redaktør i Energi og Klima. Journalist med erfaring fra bl.a. Mandag Morgen, Netzeitung, Nettavisen og NTB. Kontakt: olav@energiogklima.no
Publisert 2. desember 2014
Sist oppdatert 25.3.2022, 12:25
Artikkelen er mer enn to år gammel

Hvorfor blir det mer sjøis i Antarktis?

Forskere peker på flere mulige forklaringer til overraskende vekst i sjøis i Antarktis.

Publisert 2. desember 2014
Sist oppdatert 25.3.2022, 12:25
Artikkelen er mer enn to år gammel
Olav A. Øvrebø
Olav A. Øvrebø
Redaktør i Energi og Klima. Journalist med erfaring fra bl.a. Mandag Morgen, Netzeitung, Nettavisen og NTB. Kontakt: olav@energiogklima.no
Gjennomsnittlig utbredelse av sjøis i Antarktis i september 1979-2014. Millioner kvadratkilometer. kilde: National Snow and Ice Data Center
Gjennomsnittlig utbredelse av sjøis i Antarktis i september 1979-2014. Millioner kvadratkilometer. kilde: National Snow and Ice Data Center

22. september 2014 var Antarktis omgitt av 20,11 millioner kvadratkilometer sjøis. Det er ny rekord siden satellittmålingene begynte på slutten av 1970-tallet, og videreføring av en langsiktig tendens. Men burde ikke global oppvarming heller føre til at mindre av havvannet utenfor Antarktis fryser til? Kontrasten er stor til Arktis, der tendensen er at stadig mer av sjøisen smelter.

– Mens sjøisen smelter i Arktis, vokser den overraskende i Antarktis. Det er noe som blir fulgt av forskerne, og en mulig forklaring kan ligge i vestavindsbeltet rundt kontinentet. Observasjoner viser at vindbeltet har blitt sterkere rundt selve kontinentet. Da blir sjøis drevet ut i havet, og det blir mer åpent vann, som igjen gir rom for større dannelse av sjøis. Husk at det er svært kaldt her, og det er langs kysten det blir produsert mest sjøis, sier førsteamanuensis Kerim Nisancioglu ved Bjerknessenteret.

Forskere peker på flere mulige forklaringer.

  • Endring i vindmønstre: Kald luft fra kontinentet kan ha blitt trukket ut mot Rosshavet, der mesteparten av økningen i isareal har funnet sted. Sterkere vinder kan også ha bidratt til mer isproduksjon. Mange peker på hullet i ozonlaget over Antarktis som mulig årsak. Dette kan ha ført til kraftigere lavtrykk og sterkere vinder.
  • Kaldere overflatevann: Temperaturen i havet kan falle som følge av endringer i havsirkulasjonen. Havet er generelt ventet å bli varmere, men endringer i atmosfærens sirkulasjonsmønstre gjør at en ikke kan vente en jevn økning over hele kloden. Utenfor Antarktis-kontinentet foregår det også en storstilt oppstrømning av vann fra dypet, og dette vil også bidra til å holde området kaldt tross en økt drivhuseffekt.
  • Iskappen smelter: Iskappen som dekker landområdet Antarktis smelter. Smeltevannet blander seg med sjøvannet i overflaten og skaper et stabilt overflatelag som lett vil kunne fryse. Denne effekten ser en godt om vinteren hos oss, da fjordarmer med stor vanntilførsel fra elver fryser mye lettere enn fjorder uten vanntilførsel. På denne måten kan altså global oppvarming paradoksalt nok være en av faktorene som bidrar til mer sjøis rundt Antarktis.

På lang sikt er det grunn til å vente at også sjøisen i Antarktis blir påvirket av effektene av global oppvarming, mener NASA-forsker Joey Comiso.

– Når regionen blir varmere og mer varme lagres i havet, venter vi at isarealet vil begynne å minke og reversere trenden, sier han til NASAs nettsted.

Artikkelen fortsetter under annonsen
sjøis antarktis2

Kilder: nasa.gov, climate.gov, nsidc.org, yr.no

ANNONSE
Bluesky

Les også

Folk løper og bærer utstyr nær en vei mens tykk røyk og flammer fra en skogbrann sprer seg, med kjøretøy og flagg synlige i bakgrunnen.

En av seks vet hvor enige forskere er om klimaendringer

Den reelle konsensusen blant klimaforskere om at klimaendringene i stor grad er menneskeskapte, er på 97–100 prosent. Nordmenn tror enigheten er langt svakere – det kan påvirke deres egne holdninger i klimaspørsmål.

11. september 2025
Les mer

FNs klimapanel: Disse norske forskerne blir hovedforfattere

12 forskere fra norske institusjoner er valgt til hovedforfattere på neste store rapport fra FNs klimapanel. Trump vil trekke USA ut, men allianse av universiteter sørger for fortsatt amerikansk deltakelse.

25. august 2025
Les mer
En person heller vann fra en grønn bøtte over hodet under en strålende sol, med vannsprut og klar himmel i bakgrunnen.

«Umulig» hetebølge vil komme hyppigere med økende oppvarming

En hetebølge som den som traff Norden i juli, ventes en gang hvert 50. år i dagens klima. Øker global temperatur videre, kommer slike hetebølger hyppigere, konkluderer ny hurtig-studie.

14. august 2025
Les mer
Brannmannskaper og utrykningskjøretøy rykker ut til en stor skogbrann som sprer seg i et skogsområde, med tykk røyk som bølger opp mot himmelen.

Vi varslet om klimaendringene for lenge siden – hvorfor når ikke budskapet frem?

Hetebølger, tørke, skogbranner og flom. At vi vil få mer av dette, varslet klimaforskningen om for et kvart århundre siden. Hvorfor har ikke budskapet sunket inn? Er vi forskere selv en del av problemet, spør Rasmus Benestad.

5. august 2025
Les mer
ANNONSE
Ledige stillinger i det grønne skiftet

Vil du jobbe med klima og jordbruk?

Miljødirektoratet søker etter rådgivere med analytiske evner
Oslo
Frist: 4.12.2026