Endringene i sjøisutbredelse i Arktis har til nå gått raskere enn de fleste av de tidligere klimamodellene forutså. Årsaken til den voldsomme smeltingen sommeren 2012 har en klar sammenheng med et generelt varmere klima. Dette skaper økt smelting, som igjen igangsetter en selvforsterkende prosess, kalt «is-albedo».
Is er som et speil, som reflekterer det meste av soloppvarming. Åpent hav eller smeltevannsdammer fanger opp langt mer av denne strålingen.
– Mindre is betyr dermed økt solinnstråling, som gir økt overflatetemperatur, som igjen akselererer smeltingen. Man kommer inn i et kretsløp av selvforsterkende mekanismer, sier polar-oseanograf Lars Henrik Smedsrud.
Det er også andre, og mer indirekte årsaker til at 2012 ble et spesielt dramatisk år med tanke på isutbredelsen i Arktis. En av dem er at havstrømmene inn i Polhavet de siste årene har vært både sterkere og varmere enn normalt. En annen faktor har vært at lavtrykk mellom Grønland og Island har drevet mye varme fra sørlige strøk nordover, samtidig som sterke nordavinder har blåst langs Grønland og dyttet store deler av sjøisen sørover.
har vært ca 1.2°C varmere enn gjennomsnittet i perioden 1979 til 2000. I tillegg ser vi at 1970-
og 1980-årene var ganske kalde, og at det var noe varmere før dette på 1950-tallet.
– At havstrømmene blir varmere kan i stor grad knyttes til en generell global oppvarming, mens endringer i havstrømmenes styrke i stor grad skyldes naturlige variasjoner i havklimaet. De spesielle vindforholdene sommeren 2012 er trolig også et uttrykk for naturlige svingninger, sier Smedsrud.
