Teknologien som gjerne blir kalt for CCS (forkortelse for «Carbon Capture and Storage»), handler om å separere CO₂ fra gassblandinger slik som røykgassen fra et kraftverk for å hindre CO₂ i å komme ut i atmosfæren, og i stedet få til en permanent lagring av CO₂ dypt nede i bakken. Fangst av CO₂ og lagring av CO₂ vil typisk skje på forskjellige steder. Dette betyr at fanget CO₂ behøver å bli transportert til lagringsstedet.

Fremover er skalering en nøkkel. Teknologien og kunnskapen om CO₂-fangst, transport av CO₂ og lagring av CO₂ er kjent. Vi har den nødvendige kunnskapen og erfaringen. Vi vet hvordan vi skal gjøre dette. Forskjellen mellom det vi har gjort så langt og det som kreves i fremtida, er at vi vil bli nødt til å gjøre det i store anlegg som kraftverk og i et stort antall anlegg, kanskje ved mer enn 1000 kraftverk og fabrikker verden over.

Enorm utfordring å nå målet

Det internasjonale energibyrået (IEA) sier at CCS må bidra med 14-17 prosent av de totale reduksjoner av CO₂-utslipp innen 2050 om vi skal nå togradersmålet. Det betyr en årlig reduksjon på fem gigatonn per år, eller sagt på en annen måte: fem tusen millioner tonn. Norges utslipp er til sammenligning omkring 50 millioner tonn CO₂ per år. Så det er omkring hundre ganger Norges CO₂-utslipp som må fanges hvert år.

Et svært stort kullkraftverk kan ha omkring 25 millioner tonn CO₂-utslipp årlig. Det er altså snakk om å rense utslippene fra omkring 200 slike kraftverk. Tallene viser hvilken enorm utfordring det er å nå togradersmålet. Dess lenger man venter, dess mer må fanges hvert år.

CCS inngår i de aller fleste beregninger og analyser som en helt nødvendig teknologi for å oppnå utslippsreduksjoner i det omfanget som er påkrevet. CCS blir dermed en del av en nødvendig «pakke» med tiltak. IEA anbefaler en rekke tiltak i tillegg til CCS som alle bør gjøres parallelt, basert på kostnadseffektivitet. Det er altså ikke snakk om det ene eller det andre, men et stort knippe av løsninger:

• Høyere effektivitet i sluttbrukerleddet (bygninger, transport, industriprosesser)

• Høyere virkningsgrad i kraftverk
• Fornybar energi (vannkraft, vind, bio)
• Erstatte bruk av kull med biomasse og naturgass
• Kjernekraft

Mer enn teknologi

Utfordringen med å få til en betydelig reduksjon av drivhusgassutslippene er så stor – det handler for CCS om cirka tre til fem gigatonn CO₂ per år (3000-5000 millioner tonn) – at vi ikke kan tillate oss å velge mellom disse tiltakene. I det store bildet er vi nødt til å benytte oss av alle tiltakene for å få til en tilstrekkelig innvirkning på forventede klimaendringer.