Klimaendringene vil ramme verdens matvaresikkerhet hardt. For at ikke også klimaløsninger skal gjøre vondt verre, må vi ha tre tanker i hodet på en gang. Minst.

I en verden med anslagsvis ni milliarder mennesker i 2050, må matproduksjonen øke med 70-100 prosent hvis vi vil nå målsetningen om å unngå underernæring og sult. Utviklingen har vært positiv gjennom flere tiår. Stadig færre – både målt i andel og i faktisk antall mennesker – lider av sult i verden. De siste årene har vi likevel fått kraftige påminnelser om hvor store konsekvenser et klima i endring kan få for matvareproduksjonen. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til forskningen på ulike nytteveksters evne til tilpasning. Man kan heller ikke vite helt nøyaktig hvordan klimaendringene vil slå ut i mange områder. Men summen av forskningen på dette temaet begynner å avtegne et dystert bilde. Klimakampen er for mange av verdens fattigste allerede en kamp på liv og død.

Små endringer gir store prisutslag

FN slår nå fast at klimaendringer er en av de aller største truslene mot verdens matvaresikkerhet. Endringene kan spores allerede. Flere tørkehendelser og mer ekstremvarme preger allerede deler av det afrikanske kontinentet. Verdensbanken la nylig frem tall som tilsa at opp til 40 prosent av dagens landbruksarealer i enkelte afrikanske regioner kan bli uegnet for maisdyrking og husdyrbeiting i løpet av de neste 20 år. Det sørlige og sørøstlige Asia er utsatt for ekstremnedbør og endringer i monsunsyklusen.

Forskeren Tim Wheeler går i en artikkel i Science gjennom status for aktuell forskning på mat og klima. Konklusjonen er entydig: Produktiviteten synker som følge av klimaendringene. Generell varmeøkning gjør avlingene av landbruksprodukter som mais og hvete lavere mange steder i verden. Større variasjoner fra sesong til sesong gjør i tillegg avlingene mindre forutsigbar. Disse endringene har, særlig i perioden etter 2007, skapt problemer, både i lokal, regional og global skala. Resultatet er økende variasjoner i produksjon, og dermed også mindre stabile matvarepriser. De siste seks årene har selv små endringer i tilbud eller etterspørsel gitt store prisutslag i det globale matvaremarkedet. For verdens mange fattige familier, som bruker store deler av inntekten på mat, kan høye priser bety underernæring, eller i verste fall sult.

Klimakuren kan ha bieffekter

Verdenssamfunnet står altså med en trippel utfordring. Man må mette verdens befolkning. Man må kompensere for klimaendringene som allerede setter spor. Og man må løse årsaken til problemet. I en flokete virkelighet er faren stor for å forsterke det ene problemet i forsøkene på å løse det andre. Et eksempel på slike utilsiktede konsekvenser fikk vi i 2008, da EU innføre kvoteordninger og USA innførte subsidier på bioenergi. I sum påvirket dette tilgangen til – og prisen på – viktige matvarer i verden. Samme år inntrådte uvanlige værforhold som gikk ut over produksjonen av vekster som hvete, ris og mais. Denne kombinasjonen av endringer i rammebetingelser kombinert med dårlige avlinger skapte høye matvarepriser og matmangel i deler av verden. Dette ble igjen medvirkende til sosial uro mange steder i verden, blant annet i Midtøsten. En klimaløsning forsterket i dette tilfellet de negative effektene av klimaproblemet.