1
2

Støtt oss
1
Stillinger
2
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Ellen Marie Viste
Ellen Marie Viste
Postdoktor i meteorologi, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.
Publisert 30. april 2018
Artikkelen ble først publisert på Bjerknessenterets hjemmesider 24. april 2018
Artikkelen er mer enn to år gammel

Milde vintre kan gi mindre strøm­behov

Et varmere klima i Norge vil minske behovet for oppvarming, og dermed behovet for strøm. For resten av Europa er ikke sluttresultatet like opplagt, viser en ny konsekvensstudie.

Kraftledning Årdal – Fortun

I fremtiden kan vi komme til å trenge mindre elektrisitet til oppvarming om vinteren, men mer til å avkjøle luften om sommeren. Foto: Helena_Nynäs_NVE

Publisert 30. april 2018
Sist oppdatert 15.9.2025, 23:54
Artikkelen ble først publisert på Bjerknessenterets hjemmesider 24. april 2018
Artikkelen er mer enn to år gammel
Ellen Marie Viste
Ellen Marie Viste
Postdoktor i meteorologi, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

Forskere i sju europeiske land har sett på hvordan høyere temperatur kan påvirke turisme, kraftforbruk og landbruk i Europa.

– For Norge er det i elektrisitetsbehovet den store endringen ligger, sier Stefan Sobolowski.

Sobolowski, fra Bjerknessenteret for klimaforskning og Uni Research, er en av forskerne bak studien, nylig publisert i tidsskriftet Earth’s Future. Resultatene deres viser at klimaendringer kan redusere behovet for oppvarming i Norge, og dermed bidra til lavere elektrisitetsforbruk.

De positive konsekvensene for elektrisitetsforbruket utenfor Skandinavia er mer begrenset. I Sør- og Mellom-Europa vil fordelen med mildere vintre raskt bli oppveid av større behov for luftavkjøling om sommeren. Det vil kunne kreve mer elektrisitet.

– I Skandinavia vil dette sannsynligvis ikke skje i dette århundret, sier Stefan Sobolowski.

Beregnet endring i elektrisitetsforbruk i europeiske land som et resultat av en global oppvarming på 1,5 og 2,0 grader sammenlignet med førindustriell tid. Verdiene er relative endringer i årlig gjennomsnittsbehov, sammenlignet med forbruket i årene 1971–2000. Norge er markert. Tilpasset fra Jacob et al. 2018, Earth’s Future.

Resultatene han og kollegene presenterer er begrenset til en global oppvarming på 1,5 og 2 grader. Men selv om temperaturen skulle stige enda mer, mener han Norge fremdeles vil spare mer elektrisitet på milde vintre enn vi vil tape på at somrene blir varmere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Resultatene er basert på endringer i lufttemperatur og nedbør og tar ikke hensyn til forbruksendringer eller teknologisk utvikling.

Et spørsmål om 1,5 eller 2

Det overordnede spørsmålet forskerne bak studien har stilt seg, er hvor mye vi kan begrense skadene om vi klarer å holde den globale temperaturstigningen under 1,5 grader, sammenlignet med 2 grader. Disse målene ble satt på klimatoppmøtet i Paris i 2015. Til høsten vil FNs klimapanel komme med en samlerapport som viser hvilke konsekvenser vi vil måtte regne med, selv med en oppvarming på 1,5 grader i forhold til tiden før den industrielle revolusjon.

Foto: Suet Chan/UNI Research Climate
At Norge vil kunne spare strøm, er en av de få positive konsekvensene av klimaendringer, mener Stefan Sobolowski.

I Sør-Europa vil hetebølger være nesten dobbelt så vanlige som før i en verden som er 1,5 grader varmere enn i førindustriell tid. Les mer om dette i tidsskriftet EOS’ omtale av studien.

Våre støttespillere

I Skandinavia ser endringene i turisme og landbruk ut til å bli små ved en så begrenset oppvarming som 1,5 eller 2 grader. Stefan Sobolowski advarer likevel mot å tro at vi ikke også her vil merke endringene. Når det blir tørrere i de store landbruksområdene i Middelhavsregionen, får det konsekvenser også for andre regioner.

– I butikken ligger det massevis av frukt som det står «Spania» på, utdyper han. – Indirekte påvirkes vi uansett.

Referanse

Jacob, D., Kotova, L., Teichmann, C., Sobolowski, S. P., Vautard, R., Donnelly, C., Koutroulis, A. G., Grillakis, M. G., Tsanis, I. K., Damm, A., Sakalli, A. og van Vliet, M. T. (2018): Climate Impacts in Europe Under +1.5°C Global Warming. Earth’s Future, 6: 264-285. doi:10.1002/2017EF000710

ANNONSE
Bluesky

Les også

En gutt i tanktop og shorts sparker fotball på gresset, med en nedfallen strømstolpe og ledninger i bakgrunnen, og husdyr som beiter i nærheten.

Omstilling i klimaendringenes tid

Energiomstillingen – kuttene i utslipp – skal skje samtidig som klimaendringene biter stadig hardere.

1. november 2025
Les mer

Sveits: En firedel av isen i breene borte på ti år

En firedel av volumet i de sveitsiske isbreene har smeltet vekk på ti år. Siden 1973 er over 1000 små isbreer helt forsvunnet.

2. oktober 2025
Les mer
En person heller vann fra en grønn bøtte over hodet under en strålende sol, med vannsprut og klar himmel i bakgrunnen.

«Umulig» hetebølge vil komme hyppigere med økende oppvarming

En hetebølge som den som traff Norden i juli, ventes en gang hvert 50. år i dagens klima. Øker global temperatur videre, kommer slike hetebølger hyppigere, konkluderer ny hurtig-studie.

14. august 2025
Les mer

2025 blir trolig ikke det varmeste året som er målt

I Nord-Europa var det hett, men globalt var juli kjøligere enn de to siste rekordårene. Det bidrar til at 2025 ikke kommer til å sette ny temperaturrekord.

7. august 2025
Les mer
ANNONSE
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre støttespillere
Svanemerket
Ledige stillinger i det grønne skiftet

Vil du jobbe med klima og jordbruk?

Miljødirektoratet søker etter rådgivere med analytiske evner
Oslo
Frist: 4.12.2026