Globalt regner man med at jord i gjennomsnitt lagrer 3-4 ganger mer karbon enn plantene som vokser oppå. Jordsmonnet i vår regnfulle, nordlige del av verden er blant de mest karbonrike.

Jorden her holder også lenge på karbonet. I tropene brukes karbon raskt i plantene, blader og røtter har kort levetid, forråtningen i jorda er effektiv, og karbonet finner snart veien ut i karbonkretsløpet i atmosfæren. I nord er alle prosessene tregere. Det er treghet som kommer godt med. Det betyr i praksis at karbonet som bindes her i nord holdes ute av atmosfæren mellom 10 og 100 ganger lenger enn i sørlige strøk. Det som tar 5-15 år i tropene, kan ta flere hundre år her.

Klimaskog dreper klimasopp

I regnfulle strøk som her på Vestlandet, der jorden er godt mettet med vann, er det dessuten sopp, ikke bakterier, som står for nedbrytingen. Med sopp går nedbrytingen enda tregere. Aller tregest går det i myrjord, som er så mettet av vann at ingen nedbrytere er spesielt effektive.

Planter man skog der, skjer det noe dramatisk. Først fordi man drenerer eller bearbeider marken og slipper luft ned i fuktig jord. Da overtar bakteriene, nedbrytingen går raskere, og karbonutslippene øker. Men skogplanting i seg selv påvirker vannbalansen. Grantrær er svære, og har dermed et stort areal som vann kan fordampe fra. Røttene suger fuktighet ut av jordsmonnet. Jorda tørkes ut, nedbrytingen blir mer effektiv, og dermed slipper karbonet raskere ut igjen.

Barskog gir varmere klima

Til og med fargen på skogen spiller inn: Mørk barskog absorberer mer energi fra solstråler enn lysere løvskog. Dette gir lokal oppvarming, som når du går med mørke klær i sola. Da blir skogen varmere, og fordampningen øker. Og husk: Vanndamp er også en klimagass. Til slutt står vi igjen med tett, tørr granskog som har økt skogbrannfare, lavere biologisk mangfold og lavere rekreasjonsverdi. Det er nemlig også andre typer kostnader skogplantingen kan ha: Tap av turterreng, utsikt og trivsel.

Det koster å plante skog, også fordi vi mister noe verdifullt der vi planter. Og vi vet ikke hvilket alternativ som til slutt er best for miljøet, og pilotprosjektet vil ikke gi oss svaret. Skal vi finne ut av det, må vi forske på skogen vi planter nå i flere tiår. Det har vi ikke tid til. Heldigvis trenger vi det ikke heller.

Gammel skog avslører kostnadene

Vi kan i stedet forske på den skogen som allerede står der. Det er det prosjektet «HiddenCosts» går ut på: Å sammenlikne landskap der man plantet skog for flere tiår siden, med områder som ikke ble plantet. Vi skal se på karbonbindingen i trærne, hva som har skjedd i jordsmonnet og andre konsekvenser under ulike klima- og miljøforhold.

Dette kan gi oss verdifull innsikt i hvilke gevinster, kostnader og konsekvenser skogplanting har, flere tiår frem i tid. Det er den beste måten å finne ut om ny skog vil fungere etter hensikten.

Skogplanting trenger nemlig ikke være bare negativt eller bare positivt. Kanskje det fungerer bra i noen økosystemer, og dårlig i andre. Noen steder bør vi kanskje la naturen gjøre jobben helt selv. Andre steder må vi kanskje forvalte marken på andre måter enn ved skogdrift.

Smart forvaltning krever kunnskap. Den kunnskapen får vi bare hvis vi tar med alt som gir klimagevinst i regnestykkene. Vi har ikke tid til å bygge forvaltningen på feil tall. Vi har ikke tid til å se skogen for bare trær. Vi må satse på tiltak som faktisk virker etter hensikten.