Stormfloen vi opplevde i Bergen torsdag 12. januar, kan allerede om få tiår være en årlig hendelse dersom utslippene av klimagasser fortsetter som i dag. Og beregninger basert på eksisterende stormflostatistikk og gjeldende framskrivinger av havnivået, tilsier at det som i dag er en 200 års flo, i framtiden kan bli en ettårsflo. Uten at stormaktiviteten behøver å øke.
Ekstraordinær høy vannstand forekommer når vi har stormflo. Stormflo skyldes været, altså lavt lufttrykk og vind som stuver opp vann mot land. Dersom stormflo sammenfaller med springflo, kan vannstanden bli svært høy. Springflo oppstår når tyngdekreftene fra måne og sol virker sammen, enten ved fullmåne eller nymåne. Uvær gir et nevneverdig ekstrabidrag typisk over en dags tid, mens en ’tidevannstopp’ varer kun over tre-fire timer. Den totale høyden ved flo sjø var på torsdag morgen nesten like mye fra værets virkning som tidevannet (54 cm fra været og 73 cm tidevann).
Havnivået stiger
Siden havnivået stiger jevnt og trutt, vil alle variasjoner i vannstanden i framtiden nå et høyere nivå. Vanlig springflo i Vågen rekker i dag 61 cm over middelvann mens stormflonivåer som statistisk sett inntreffer en gang i året rekker 108 cm opp. Enda høyere opp, 129 cm, rekker stormflo som inntreffer med 20 års mellomrom. Det var omtrent dette nivået vi fikk på torsdag.
Når havnivået stiger, vil disse nivåene endre seg i forhold til kaikanter og bygninger. Mest sannsynlig vil havnivået i Bergen være 50 cm høyere mot slutten av dette århundret enn i dag. Dette betyr at de nevnte årlige 108 cm vil rekke 158 cm, altså høyere enn det vi i dag kaller 200 års stormflo. I framtiden kan vi altså regne med å oppleve hyppigere og større oversvømmelser og vi må regne med at dette vil skje bare i løpet av noen tiår. De relativt hyppige hendelsene vi har hatt de siste to tiårene, er bare begynnelsen.
Hvorfor stiger så havet? Det handler om oppvarming. Økende mengder drivhusgasser i atmosfæren fører til at stadig mer solvarme blir fanget i jordsystemet. Både atmosfæren og havet blir varmere, og is smelter. Når havet blir varmere, utvider det seg. Og når is på land smelter, renner nytt vann ut i havet. Det er en stor treghet i hele dette systemet, og på mange måter overvåker havnivået jordens generelle tilstand. Havnivået er jordens egentlige termometer, og det stiger stadig raskere.
Velsignet med landheving
Her hjemme er vi velsignet med landheving. Langs Norskekysten varierer den fra 1 til 5 mm/år og reduserer havnivåstigningen betydelig der landhevingen er størst. Oslo-området og Midtnorge har rask landheving, mens vi på Vestlandet er blant de som ikke får så mye hjelp av landhevingen. Her merker vi allerede at havet stiger på grunn av klimaendringene. Observert stigning de siste 20 år er mer enn 2 mm/år på Vestlandet.
