Store og omfattende endringer må til for å sikre nødvendige kutt i klimagassutslipp. Her er kortversjonen av FNs klimapanels rapport om tiltak og virkemidler.
Det er et meget omfattende vitenskapelig arbeid som ligger til grunn for konklusjonene i den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC). Den forrige rapporten kom i 2007. I mellomtiden er det publisert tusenvis av studier som øker kunnskapen både om klimaendringer, virkninger og tiltak.
I magasinet 2°C og her på Energi og Klima presenterer vi i kortformat de tre siste delrapportene fra klimapanelet: Om det naturvitenskapelige grunnlaget, om klimaendringenes virkninger, og her om tiltak og virkemidler. Disse tre rapportene danner grunnlaget for synteserapporten som skal ferdigstilles under Rajendra K. Pachauris ledelse og presenteres i København i slutten av oktober 2014.
Den femte hovedrapporten skrives av over 800 internasjonale eksperter fra 85 land. Enda flere eksperter på ulike fagområder deltar gjennom høringsrunder. Rapportene ferdigstilles ved at eksperter møtes og går igjennom tekstene, punkt for punkt.
IPCC gir uttrykk for ulike grader av sikkerhet omkring funnene som presenteres. I denne artikkelen har redaksjonen oversatt IPPCs gradering til en visuell presentasjon. Når IPCC sier "high confidence" legger vi pilen på barometeret omtrent på 90 i graderingen fra 0-100. Pilen får den samme plasseringen når IPCC sier "robust evidence, high agreement". Litt mer usikkerhet er det der pilen ligger på omkring 70. Der har IPCC brukt uttrykk som "medium confidence, high agreement" og "medium evidence, high agreement". Der IPCC uttrykker større usikkerhet, "limited evidence, medium agreement", er pilen på 50.
1. UTSLIPPENE ØKER FORTSATT Utslippene av klimagasser har økt kraftig i perioden fra 1970 til 2010. Utslippene har vokst mer i perioden fra 2000 til 2010 enn i tidligere tiår. De siste 40 årene har vi sluppet ut like mye klimagasser som i perioden fra førindustriell tid og frem til 1970. Fra 2000 til 2010 økte utslippene fra omkring 40 til 49 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter i året, tilsvarende en årlig gjennomsnittlig vekst på 2,2 prosent.
2. VEKST I ØKONOMI OG BEFOLKNING Økende befolkning og økonomisk vekst er de viktigste drivkreftene bak økte CO₂-utslipp fra energisektoren. Energieffektiviteten er økende, men veide i perioden 2000-2010 ikke opp for effekten av voksende befolkning og økende økonomisk aktivitet. Økt bruk av kull har reversert den lange trenden i retning av gradvis avkarbonisering av energiforsyningen.
3. KLIMATILTAK ER NØDVENDIG Uten tiltak for å begrense utslippene utover det som er på plass i dag, vil utslippene fortsette å øke – drevet av voksende befolkning og økende økonomisk aktivitet. Scenarier som ikke forutsetter forsterkede tiltak for å begrense utslippene, peker mot temperaturøkninger i 2100 på mellom 3,7-4,8 grader målt mot førindustriell tid. Utsettelse av ulike klimatiltak utover det som er på plass i dag til etter 2030, vil gjøre det vesentlig mer krevende å gjennomføre overgangen til et utslippsnivå som kan holde temperaturøkningen innenfor 2 grader.
4. STORE UTSLIPPSKUTT FØR 2050 Utslippskutt i størrelsesorden 40-70 prosent frem til 2050 og nullutslipp – eller negative utslipp – i 2100 er nødvendig for å gjøre det sannsynlig at temperaturendringene i 2100 ikke blir større enn 2 grader målt mot førindustriell tid.
5. BEDRE HELSE, MINDRE FORURENSNING, ØKT ENERGISIKKERHET Utslippsscenarier som gjør det sannsynlig at temperaturøkningen begrenses til 2 grader, har en rekke positive sidevirkninger: Bedre luftkvalitet, positive helseeffekter, økt energisikkerhet og tilstrekkelig ressurstilgang er eksempler. Studier som beregner de totale kostnadene ved klimatiltak gir svært varierende resultater. Scenarier som leder frem til et utslippsnivå innenfor en temperaturøkning på 2 grader, viser en reduksjon i den årlige globale økonomiske veksten på 0,04-0,14 prosent gjennom århundret.
6. FOSSIL ENERGI BLIR MINDRE VERDT Forsterket klimapolitikk kan redusere verdien på fossil energi og redusere inntektene for eksportører. De fleste studier viser nedgang når det gjelder inntektene fra eksport av kull og olje, mens bildet for gass er mer usikkert. Noen studier viser positive virkninger for gasseksportører frem til 2050. Karbonfangst kan redusere verdifallet på fossile ressurser.
7. STORE ENDRINGER I ENERGISEKTOREN Utslippsscenarier som gjør det sannsynlig at temperaturen ikke stiger mer enn to grader, forutsetter store endringer i den globale energiforsyningen. Utslippene fra energisektoren forutsettes å falle gjennom de neste tiårene og kjennetegnes ved en reduksjon på 90 prosent mot 2010-nivået mellom 2040 og 2070. Investeringer med lang levetid som medfører "innelåsing" i utslippsintensive utviklingsbaner, vil gi en utvikling som er svært kostbar å snu.
8. STERK UTSLIPPSVEKST UTEN TILTAK Utslippene fra energisektoren kan bli doblet – kanskje til og med tredoblet – til 2050 uten tiltak. Redusert karbonintensitet i kraftforsyningen er nøkkelen for å nå utslippsnivåer som er i samsvar med togradersmålet. Bedre energieffektivitet og atferdsendringer – for å redusere energietterspørselen – er nøkkelstrategier for å redusere utslippene.
9. STORE FREMSKRITT I FORNYBAR Innen fornybar energi er det oppnådd store fremskritt og kostnadsreduksjoner de siste årene. Likevel krever mange fornybarteknologier direkte/indirekte støtte hvis markedsandelen deres skal økes vesentlig. Overgang fra kull til gass kan gi reduserte utslipp. Karbonfangst kan redusere utslippene fra fossile kraftverk.
10. MYE Å HENTE I TRANSPORT Både atferdsendringer, forbedret infrastruktur og tekniske forbedringer kan gi reduserte utslipp fra transportsektoren. Samtidig kan økte transportbehov – både av mennesker og varer – motvirke effekten av tiltak som gir utslippsreduksjoner.
11. BIOENERGI MED VARSOMHET Bioenergi kan spille en viktig rolle, men man må være varsom. Barrierer mot storskala bioenergi handler om bekymring for utslipp fra arealer, matvaresikkerhet, vannressurser, biodiversitet og levekår. Bioenergi koblet med karbonfangst vil gi netto uttak av CO₂ fra atmosfæren og redusere klimapådrivet.
12. URBANISERING – TRUSSEL OG MULIGHET Flere bor i byer og urbanisering betyr høyere inntekter, og høyere inntekter betyr høyere energiforbruk og økte utslipp. De to neste tiårene gir store muligheter da en stor del av verdens urbane områder vil bli utviklet i denne perioden. Utslippsreduserende tiltak i storbyområder fungerer best når politikken trekker i samme retning, for eksempel når det gjelder lokalisering av arbeidsplasser og offentlig transport.
13. STORE SKIFT I INVESTERINGENE Utslippsbaner som sikter mot å begrense temperaturøkningen til 2 grader, vil kreve store endringer i investeringsmønstrene. En slik utvikling forutsetter sterk vekst i investeringene i fornybar energi og effektivisering, mens investeringene i fossil kraftproduksjon og utvinning vil bli redusert.
14. MER KLIMAPOLITIKK I FLERE LAND De siste årene har stadig større deler av klimautslippene blitt omfattet av reguleringer. Mens 45 prosent av de globale utslippene i 2007 var omfattet av lovgivning eller strategier, var tallet i 2012 67 prosent. Men dette har ikke medført vesentlige utslippsreduksjoner. Regjeringer viser også oftere til "co-benefits" eller positive sidevirkninger i sine klimaplaner.
15. MER KVOTEHANDEL, MEN FOR SVAKE MÅL Flere land og regioner har innført kvotehandel, men de kortsiktige virkningene har vært begrensede. Årsaken er at utslippstakene har vært for lite ambisiøse. I en del land har innføring av CO₂- skatter bidratt til å svekke linken mellom utslipp og økonomisk vekst.
Hva er IPCC?
Denne ukens fem utvalgte: Kinas klimamål skuffer, Sverige bommer helt på sine, Brasil tar initiativ, kloden er i dårlig form og klimatilpasset sopp blir farligere for helsen.
