Vannkraftens fleksibilitet gjør den svært verdifull, mener Asgeir Tomasgard, professor ved NTNUs Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.

Norges naboland i Europa gjennomfører en ombygging av sine energisystemer som innebærer at fossil kraftproduksjon gradvis overtas av fornybar. Det skjer en overgang fra kull og gass til sol og vind.

– Forutsetningen for at man kan få et slikt system til å fungere, er at man har tilstrekkelig fleksibilitet. Vannkraft i magasiner, sammen med bedre kraftnett og mer avansert styring av etterspørselen, er nøkkelteknologier for å få dette til, sier Tomasgard.

Han er senterleder ved Centre for Sustainable Energy Studies (CenSES), som blant annet ser på hvordan det norske vannkraftsystemet best kan integreres med Europa.

– Hvordan kan vi i Norge utnytte ressursene våre best mulig? Det samme spørsmålet er relevant for alle land med storskala vannkraft i magasiner. Vi må se på fleksibilitetens betydning, sier han.

Tomasgard mener leveranser av fleksibilitet og effekt vil være svært viktig. Sol- og vindkraft kan ikke alene dekke et lands kraftbehov. Ombygging og tilpasning av vannkraftsystemene slik at det best mulig kan matche det nye bildet, kan derfor være riktig vei å gå, mener han.

I praksis betyr dette for eksempel pumpekraftverk eller kraftverk som kan levere vesentlig mer effekt på kortere tid, samt kapasitet til å flytte store mengder energi når vinden ikke blåser eller sola skinner i våre naboland. Fleksibilitet handler både om systemtjenester på svært kort sikt, å utnytte prisforskjeller innenfor en dag, og å kunne levere strøm til Europa i perioder hvor det for eksempel er vindstille lenge.

Men i dag er det ingen markeds- eller prissignaler som tilsier at store norske investeringer i en slik retning vil være lønnsomme. Usikkerheten er for stor.

– Jeg tror det er en forutsetning at dette ikke overlates til private interessenter alene. Det må lages europeiske eller bilaterale avtaler. Investering i ombygging av vannkraft og bygging av nye kabler til Europa handler om store summer og lange tilbakebetalingstider, og det er svært vanskelig å spå om energisystemet om 20 år, sier han.

– Hvis ikke Norge inngår slike avtaler med naboland, kan vi gå glipp av gevinsten. Selv om energisystemet gradvis blir mer desentralt, vil vannkraft være et godt alternativ til de aller fleste teknologier. Dersom vi ikke reduserer den langsiktige risikoen for både kjøper og selger, er det mulig at våre europeiske naboer velger dyrere og dårligere løsninger. Vi bør heller bli enige om en gevinst og risikodeling ved å benytte fleksibiliteten i vannkraften, sier Asgeir Tomasgard.