Vannkraftens fleksibilitet gjør den svært verdifull, mener Asgeir Tomasgard, professor ved NTNUs Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.

Norges naboland i Europa gjennomfører en ombygging av sine energisystemer som innebærer at fossil kraftproduksjon gradvis overtas av fornybar. Det skjer en overgang fra kull og gass til sol og vind.

– Forutsetningen for at man kan få et slikt system til å fungere, er at man har tilstrekkelig fleksibilitet. Vannkraft i magasiner, sammen med bedre kraftnett og mer avansert styring av etterspørselen, er nøkkelteknologier for å få dette til, sier Tomasgard.

Han er senterleder ved Centre for Sustainable Energy Studies (CenSES), som blant annet ser på hvordan det norske vannkraftsystemet best kan integreres med Europa.

– Hvordan kan vi i Norge utnytte ressursene våre best mulig? Det samme spørsmålet er relevant for alle land med storskala vannkraft i magasiner. Vi må se på fleksibilitetens betydning, sier han.

Tomasgard mener leveranser av fleksibilitet og effekt vil være svært viktig. Sol- og vindkraft kan ikke alene dekke et lands kraftbehov. Ombygging og tilpasning av vannkraftsystemene slik at det best mulig kan matche det nye bildet, kan derfor være riktig vei å gå, mener han.

I praksis betyr dette for eksempel pumpekraftverk eller kraftverk som kan levere vesentlig mer effekt på kortere tid, samt kapasitet til å flytte store mengder energi når vinden ikke blåser eller sola skinner i våre naboland. Fleksibilitet handler både om systemtjenester på svært kort sikt, å utnytte prisforskjeller innenfor en dag, og å kunne levere strøm til Europa i perioder hvor det for eksempel er vindstille lenge.

Men i dag er det ingen markeds- eller prissignaler som tilsier at store norske investeringer i en slik retning vil være lønnsomme. Usikkerheten er for stor.

– Jeg tror det er en forutsetning at dette ikke overlates til private interessenter alene. Det må lages europeiske eller bilaterale avtaler. Investering i ombygging av vannkraft og bygging av nye kabler til Europa handler om store summer og lange tilbakebetalingstider, og det er svært vanskelig å spå om energisystemet om 20 år, sier han.