5

Stillinger
5
Klimakalender
Svetlana Sorokina
Svetlana Sorokina
Postdoktor, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.
Publisert 28.11.2014, 14:17
Sist oppdatert 25.03.2022, 12:27
Artikkelen er mer enn to år gammel

Vanskelige indiske vannveier

Monsunen er bare en av barrierene som møter forskerne som regner på regionale vannressurser i Himalaya.
Publisert 28.11.2014, 14:17
Sist oppdatert 25.03.2022, 12:27
Artikkelen er mer enn to år gammel
Svetlana Sorokina
Svetlana Sorokina
Postdoktor, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

– Vi må ta i betraktning både storskala og regionale forandringer i klima og hydrologi for å gi nøyaktig informasjon om fremtidens vannressurser, sier Michel Mesquita, forsker ved Uni Research og Bjerknessenteret.

Han leder forskningsprosjektet NorIndia, et samarbeid mellom norske og indiske forskere. Prosjektet undersøker hvordan fremtidige vannressurser i India og Himalaya påvirkes av forhold som smeltende breer i Himalaya og skiftende monsuner. Metoden de benytter er utvikling av regionale hydrometeorologiske modeller.

Det er et stort og tett befolket område i Sør-Asia som er avhengig av vann fra elver med kilder i Himalaya. Bare i områdene rundt Indus, Ganges og Brahmaputra, elver som forskningsprosjektet undersøker, bor det 800 millioner mennesker som er direkte påvirket av eventuelle endringer i tilgang på ferskvann fra nedbør og bresmelting.

Vann og vannressurser er storpolitikk i India. Derfor er det en stor utfordring å få tilgang på hydrologiske data for å kalibrere modellen, forteller Mesquita og hans kollega ved Bjerknessenteret Lu Li. Prosessen er både dyr og tidkrevende.

Den nyvalgte indiske regjeringen ønsker å blåse nytt liv i det omstridte gigantprosjektet River Link som går ut på å knytte sammen Indias vannveier, inkludert 14 elver som renner fra Himalaya. Målet er å bringe vann fra områder med overskudd til deler av landet med knapphet.

I NorIndia-prosjektet studerer forskerne hvor nedbøren i India egentlig kommer fra, hvordan monsunsystemet blir påvirket av endringer i snødekket i Himalaya, og hvor ømfintlige isbreene og nedbørsystemene er for en varmere atmosfære. Alt dette skal til slutt munne ut i en unik regional hydrometeorologisk modell for forskning og værvarsling kalt WRF-Hydro. Den skal hjelpe indiske myndigheter med å planlegge for endringer i vannforsyningen.

WRF-Hydro er mye mer nøyaktig enn de globale klimamodellene og tradisjonelle hydrologiske modeller. Forskere håper at WRF-Hydro i fremtiden vil bidra til forståelsen av hydrologiske konsekvenser og klimatilpasning også i Norge, spesielt på Vestlandet.

ANNONSE
Bluesky

Om oss

Om oss
Våre partnere
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
Norsk Redaktørforening – Redaktøransvar
Energi og Klima arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Energi og Klima har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Den som mener seg rammet av urettmessig medieomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Ansvarlig redaktør er Ine Schwebs.
til toppen
Støtt oss
Støtt oss
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre partnere