1

Støtt oss
Stillinger
1
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Svetlana Sorokina
Svetlana Sorokina
Postdoktor, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.
Publisert 28. november 2014
Sist oppdatert 25.3.2022, 12:27
Artikkelen er mer enn to år gammel

Vans­ke­lige indiske vann­veier

Monsunen er bare en av barrierene som møter forskerne som regner på regionale vannressurser i Himalaya.

Publisert 28. november 2014
Sist oppdatert 25.3.2022, 12:27
Artikkelen er mer enn to år gammel
Svetlana Sorokina
Svetlana Sorokina
Postdoktor, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

– Vi må ta i betraktning både storskala og regionale forandringer i klima og hydrologi for å gi nøyaktig informasjon om fremtidens vannressurser, sier Michel Mesquita, forsker ved Uni Research og Bjerknessenteret.

Han leder forskningsprosjektet NorIndia, et samarbeid mellom norske og indiske forskere. Prosjektet undersøker hvordan fremtidige vannressurser i India og Himalaya påvirkes av forhold som smeltende breer i Himalaya og skiftende monsuner. Metoden de benytter er utvikling av regionale hydrometeorologiske modeller.

Det er et stort og tett befolket område i Sør-Asia som er avhengig av vann fra elver med kilder i Himalaya. Bare i områdene rundt Indus, Ganges og Brahmaputra, elver som forskningsprosjektet undersøker, bor det 800 millioner mennesker som er direkte påvirket av eventuelle endringer i tilgang på ferskvann fra nedbør og bresmelting.

Vann og vannressurser er storpolitikk i India. Derfor er det en stor utfordring å få tilgang på hydrologiske data for å kalibrere modellen, forteller Mesquita og hans kollega ved Bjerknessenteret Lu Li. Prosessen er både dyr og tidkrevende.

Den nyvalgte indiske regjeringen ønsker å blåse nytt liv i det omstridte gigantprosjektet River Link som går ut på å knytte sammen Indias vannveier, inkludert 14 elver som renner fra Himalaya. Målet er å bringe vann fra områder med overskudd til deler av landet med knapphet.

I NorIndia-prosjektet studerer forskerne hvor nedbøren i India egentlig kommer fra, hvordan monsunsystemet blir påvirket av endringer i snødekket i Himalaya, og hvor ømfintlige isbreene og nedbørsystemene er for en varmere atmosfære. Alt dette skal til slutt munne ut i en unik regional hydrometeorologisk modell for forskning og værvarsling kalt WRF-Hydro. Den skal hjelpe indiske myndigheter med å planlegge for endringer i vannforsyningen.

WRF-Hydro er mye mer nøyaktig enn de globale klimamodellene og tradisjonelle hydrologiske modeller. Forskere håper at WRF-Hydro i fremtiden vil bidra til forståelsen av hydrologiske konsekvenser og klimatilpasning også i Norge, spesielt på Vestlandet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
ANNONSE
Bluesky

Les også

FNs klimapanel: Disse norske forskerne blir hovedforfattere

12 forskere fra norske institusjoner er valgt til hovedforfattere på neste store rapport fra FNs klimapanel. Trump vil trekke USA ut, men allianse av universiteter sørger for fortsatt amerikansk deltakelse.

25. august 2025
Les mer
Flere arbeidere iført sikkerhetsutstyr monterer solcellepaneler på en metallkonstruksjon på toppen av en bygning, mens tilskuere står i nærheten i et urbant miljø.

Globale utslipp mot ny topp i 2025

Det går mot enda et år uten at den globale utslippskurven bikker nedover, viser estimat for 2025. CO₂-utslippene øker trolig i USA og EU, mens det kommer et lite lyspunkt fra India.

20. august 2025
Les mer
En person heller vann fra en grønn bøtte over hodet under en strålende sol, med vannsprut og klar himmel i bakgrunnen.

«Umulig» hetebølge vil komme hyppigere med økende oppvarming

En hetebølge som den som traff Norden i juli, ventes en gang hvert 50. år i dagens klima. Øker global temperatur videre, kommer slike hetebølger hyppigere, konkluderer ny hurtig-studie.

14. august 2025
Les mer
Brannmannskaper og utrykningskjøretøy rykker ut til en stor skogbrann som sprer seg i et skogsområde, med tykk røyk som bølger opp mot himmelen.

Vi varslet om klimaendringene for lenge siden – hvorfor når ikke budskapet frem?

Hetebølger, tørke, skogbranner og flom. At vi vil få mer av dette, varslet klimaforskningen om for et kvart århundre siden. Hvorfor har ikke budskapet sunket inn? Er vi forskere selv en del av problemet, spør Rasmus Benestad.

5. august 2025
Les mer
ANNONSE