Store deler av Europa har de siste tiårene opplevd en sterk økning i gjennomsnittlig sommertemperatur. I 2003, 2010 og 2015 opplevde vi betydelige hetebølger. De varme somrene vi har hatt de senere årene blir nå satt i et historisk perspektiv 2000 år tilbake i tid, på bakgrunn av informasjon fra treringer og historiske dokument. En stor internasjonal forskergruppe har rekonstruert europeiske sommertemperaturer bakover de siste 2100 år, og studien ble sist uke publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Environmental Research Letters.

Johannes Werner ved Bjerknessenteret og Institutt for geovitenskap på Universitetet i Bergen er medforfatter av studien, og forsker på fortidsklima med klimastatistikk som spesialitet. Han er overrasket over å se såpass store naturlige variasjoner i de gjennomsnittlige sommertemperaturene tilbake i tid.

– Det vi ser fra rekonstruksjonen, er at den naturlige temperaturvariasjonen har vært større enn vi tidligere har trodd. Bare fra slutten av 400-årene til 500-årene går den gjennomsnittlige sommertemperaturen ned med to grader, og det er veldig mye, sier Werner.

Vel så interessant er det faktum at dagens gjennomsnittstemperaturer fra de siste 30 årene beveger seg utenfor rammen av de naturlige svingningene.

Varmt for romerne og i høymiddelalderen

I romertiden opp til det tredje århundret var det svært varme somre i Europa. Fra det fjerde århundret fulgte generelt kaldere forhold fram til det sjuende århundret.

Fra høymiddelalderen rundt 1200 ble en ny varm periode etterfulgt av den lille istiden, som i en vid definisjon strekker seg fra 1300-tallet til 1800-tallet. Disse varmeperiodene, sammen med oppvarmingen tidlig på 1900-tallet og i de siste tiårene, er godt synlige i dataene fra treringer og de historiske data som forskerne bygger rekonstruksjonen på.

"Vi har nå et detaljert bilde av hvordan sommertemperaturer har endret seg over Europa over mer enn to tusen år. Dette kan vi bruke til å teste klimamodellene som forteller om konsekvensene av framtidig klima", sier professor Jürg Luterbacher fra Universitetet i Giessen i Tyskland i en pressemelding om studien. Luterbacher er førsteforfatter av studien.