Jorden har gjennom milliarder av år vært gjennom mange faser av oppvarming og nedkjøling. Isdekket har vokst og trukket seg tilbake. Havnivået har steget og sunket. Havstrømmer har endret retning. Biologien på land og i hav har endret seg i takt med disse svingningene. For å forstå disse prosessene, og hvordan de henger sammen, må det bygges en bro mellom ulike typer kunnskap. Klimavitenskapens store prosjekt er å bygge denne broen.

Forstår mer enn noensinne

Spørsmålene er mange. Hvor mye av oppvarmingen lagres i dyphavene? Hvordan påvirker skydannelse utviklingen? Hvordan reagerer plantene på mer CO₂? Hvor raskt smelter en isbre? Både kjemiske, fysiske og biologiske mekanismer spiller en rolle i det komplekse klimasystemet. Takket være studier av jordsystemet forstår forskerne nå mer enn noensinne. De har etablert målepunkter over hele kloden for å kartlegge temperaturen i luft, hav og over land. De har nøyaktig overvåkning av isutbredelse og bresmeltning. De vet stadig mer om vindsystemer, havstrømmer, hvordan skyer dannes og hvor mye nedbør som faller.

Vi har av naturlige årsaker ingen målbare data om fremtiden. Gjennom systematisk arbeid kan vi likevel lære mer om årsakene til, og konsekvensene av, klimaendringer. En viktig brikke er kunnskapen om hvordan jordens klima har endret seg gjennom historien. I dag har vi gode data om utviklingen, mange millioner år bakover i tid. Takket være denne kunnskapen, er forskerne i stand til å spole fremover. Mot fremtiden. Klimavitenskapens viktigste oppdagelse, er sammenhengen mellom drivhusgasser i atmosfæren og klodens oppvarming. Drivhuseffekten, som har vært kjent i 200 år, er ikke alene om å påvirke temperaturen på kloden, men en vesentlig bidragsyter.

Klimamodellene er ikke perfekte

Vi vet i dag at utslipp av drivhusgasser påvirker klimaet, og at det menneskeskapte utslippet av CO₂ har vært den viktigste årsaken til endringer i klimaet i mange tiår. Takket være atmosfæremålinger vet vi at utviklingen har akselerert, og takket være klimaforskernes simuleringer vet vi at konsekvensene i fremtiden kan bli alvorlige. Målingene av et klima i endring er nå entydige, men klimamodellene som simulerer fremtiden er ikke perfekte. Derfor lager man, uavhengig av hverandre, ulike modeller. De fremtidsutsiktene som legges til grunn i FNs klimarapporter er ikke de mest ekstreme, men et snitt av det forskningen forteller oss. Bildet som avtegner seg blir stadig klarere. Menneskeheten er i ferd med å forårsake en rask og dramatisk klimaendring jorden ikke har opplevd på minst 3 millioner år. Endringen skjer så raskt at det er svært usikkert hvordan vegetasjon, marint liv og sivilisasjonen vil håndtere den.