Elektrifisering er et godt klimatiltak dersom det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt er imidlertid komplisert fordi elektrifisering er et langsiktig tiltak og usikkerheten om fremtidige klimakostnader stor. Samtidig blir tiltaket vesentlig dyrere dersom det utsettes.

Langsiktig utslippspris er avgjørende

Noen økonomer argumenterer mot elektrifisering på basis av dagens lave kvotepris i det europeiske kvotemarkedet (25 kr/tonn). Dette er problematisk siden kvotemarkedet foreløpig bare gjelder til 2020, mens de fleste elektrifiseringsprosjekter vil påvirke utslippene fram mot 2050. Det er derfor de globale utslippskostnadene etter 2020 som er relevant for disse prosjektene.

Hagen-utvalget har nylig gjennomgått prinsippene for samfunnsøkonomiske analyser. De anbefaler å bruke en langsiktig prisbane for utslippskostnader som er i tråd med togradersmålet. Det tilsier CO₂-priser som er vesentlig høyere enn dagens kvotepris og sterkt stigende fra 2020 til 2050. Gjennomsnittsanslaget for 2030 ligger f.eks. på over 500 kr/tonn CO₂.

Elektrifisering blir vesentlig dyrere ved utsettelse

Når usikkerheten er stor med hensyn på sentrale størrelser i samfunnsøkonomiske analyser, bør beslutningen utsettes dersom det er mulig. Men beslutning om utbyggingsløsning for aktuelle felt tas nå, og kan ikke utsettes. Samtidig vet vi at det blir vesentlig dyrere å elektrifisere feltene senere. Da må risikoen for at de fremtidige utslippskostnadene blir lavere enn antatt, avveies mot risikoen for at de blir høye – og kanskje enda høyere enn antatt.

Alle kostnader og gevinster må telle med