Er elektrifisering av sokkelen et godt klimatiltak?

Elektrifisering er et godt klimatiltak dersom det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt er imidlertid komplisert fordi elektrifisering er et langsiktig tiltak og usikkerheten om fremtidige klimakostnader stor. Samtidig blir tiltaket vesentlig dyrere dersom det utsettes.

Langsiktig utslippspris er avgjørende

Noen økonomer argumenterer mot elektrifisering på basis av dagens lave kvotepris i det europeiske kvotemarkedet (25 kr/tonn). Dette er problematisk siden kvotemarkedet foreløpig bare gjelder til 2020, mens de fleste elektrifiseringsprosjekter vil påvirke utslippene fram mot 2050. Det er derfor de globale utslippskostnadene etter 2020 som er relevant for disse prosjektene.

Hagen-utvalget har nylig gjennomgått prinsippene for samfunnsøkonomiske analyser. De anbefaler å bruke en langsiktig prisbane for utslippskostnader som er i tråd med togradersmålet. Det tilsier CO₂-priser som er vesentlig høyere enn dagens kvotepris og sterkt stigende fra 2020 til 2050. Gjennomsnittsanslaget for 2030 ligger f.eks. på over 500 kr/tonn CO₂.

Elektrifisering blir vesentlig dyrere ved utsettelse

Når usikkerheten er stor med hensyn på sentrale størrelser i samfunnsøkonomiske analyser, bør beslutningen utsettes dersom det er mulig. Men beslutning om utbyggingsløsning for aktuelle felt tas nå, og kan ikke utsettes. Samtidig vet vi at det blir vesentlig dyrere å elektrifisere feltene senere. Da må risikoen for at de fremtidige utslippskostnadene blir lavere enn antatt, avveies mot risikoen for at de blir høye – og kanskje enda høyere enn antatt.

Alle kostnader og gevinster må telle med

I et samfunnsøkonomisk regnestykke skal alle relevante kostnader og gevinster regnes med. For kraft i Norge og gass i Europa må det anslås langsiktige markedspriser. Elektrifisering påvirker utbyggingskostnadene og kan redusere driftskostnadene. Elektrifisering kan være lønnsomt i noen tilfeller og i andre ikke. Både utbyggingskostnader, driftskostnader, nettkostnader, og muligheter for å knytte opp fremtidige felt varierer fra felt til felt. Når det gjelder Utsirahøyden har f.eks. Oljedirektoratet anslått en tiltakskostnad på vel 400 kr/tonn CO₂.

Norsk klimapolitikk kan bli dyrere

Dersom Norge har bindende forpliktelser om nasjonale kutt, skal tiltakskostnaden i Norge legges til grunn. Norge har ikke slike forpliktelser etter 2020, men det kan ikke utelukkes at internasjonale klimaavtaler eller norsk politikk vedtar nye innenlandske forpliktelser på politisk grunnlag. Da kan manglende elektrifisering gi en dyrere klimapolitikk for Norge på lang sikt.