Den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes, og energieffektivisering vil stå for de største utslippskuttene. Hvorfor satses det da ikke mer på det? Mye av svaret ga EUs klimakommissær Connie Hedegaard da hun var i Oslo i vinter for å diskutere en ny klimaavtale med vår miljøvernminister. Målene for energieffektivisering er vage og lite forpliktende. Vi har forpliktende og klare mål for mer produksjon, men ingen mål for å effektivisere og redusere energibruken.

Derfor er svaret ja. Vi trenger et konkret mål for energieffektivisering i bygg. Målet må være noe å strekke seg etter, gi tydelige signaler til byggebransjen og huseiere og følges opp av nye tiltak og virkemidler.

Mange tror at fornybardirektivet bare kan nås gjennom økt produksjon. Redusert forbruk av fossil energi og energieffektivisering er minst like viktig. Det skjer enormt mye på utbyggingssiden for tiden, men lite i forhold til reduksjon av fossil energibruk og energieffektivisering. Et mål for energieffektivisering kan være med å tydeliggjøre hvor viktig dette er for en høyere fornybarandel. Den energien vi frigjør gjennom sparing, kan brukes til å fase ut fossil energi. Eller vi kan spare naturen for nye kraftutbygginger.

I klimaforliket ble alle partier på Stortinget, unntatt Frp, enige om at det skulle settes et mål for energieffektivisering i bygg. Dette er noe Naturvernforbundet og bransjen har jobbet for lenge. Flere studier har vist at det totale energiforbruket i norske bygninger kan halveres frem mot 2040.

Skuffelsen var derfor stor da regjeringen la fram sitt «mål» før jul. Deres «ambisjon» er at «energibruken per kvadratmeter skal være vesentlig lavere i 2040 enn i dag». Det er verken ambisiøst eller konkret, og det er flere skritt tilbake fra formuleringen i Soria Moria 2 hvor det står at målet er «å redusere samlet energibruk vesentlig i byggsektoren innen 2020.»