– Jeg er veldig godt fornøyd med denne, sa stortingsrepresentant Liv Kari Eskeland (H), og holdt opp en utskrift av regjeringsplattformen.

Dagen etter at Høyre, Frp, Venstre og KrF sa ja til å danne ny regjering, hadde Eskeland tatt morgenflyet fra Oslo til Bergen og hurtigbåt videre til Rosendal.
Hurtigbåten er et effektivt fremkomstmiddel langs kysten, men en skikkelig klimaversting målt i utslipp per personkilometer. 

Det er dette regjeringen må gjøre noe med hvis de mener alvor med kulepunkt 20 i Klima-kapittelet i regjeringsplattformen:

 «Regjeringen vil legge frem en handlingsplan for grønn skipsfart med ambisjon om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030.»

En halvering av utslippene er et knepp opp fra Nasjonal transportplan hvor ambisjonen er at 40 prosent av alle skip i nærskipsfart skal bruke biodrivstoff eller være lav- og nullutslippsfartøy innen 2030.

Regjeringen vil ikke bare halvere utslippene innen 2030. Den vil også stille krav om «utslippsfrie eller fornybare løsninger i offentlige ferge- og hurtigbåtanbud der det ligger til rette for det».

Norge er en kystnasjon

Mer enn 200 ferjer, hurtigbåter og lokalbåter binder oss sammen. De gjør det mulig å bo på den ene siden av fjorden og jobbe på den andre.

Statens vegvesen har ansvar for 17 riksvegsferjesamband. Resten er det i all hovedsak fylkeskommuner som drifter. De fleste samband er konkurranseutsatt og kontrakter inngås gjerne for perioder på åtte eller 10 år.

Det betyr at skal 2030-ambisjonen nås, så må nullutslippsteknologi stilles som krav i alle kommende anbudsrunder.

«Der det ligger til rette for det» er en upresis bestilling. Problemet er ikke samband hvor både distanse og kapasitet i strømnettet gjør batteridrift konkurransedyktig med diesel. Problemet er alle de andre sambandene. Der hvor det ikke er kapasitet i strømnettet eller der hvor ferjene kjører for langt eller for fort til å kunne gå på batteri.

Hurtigbåtsambandet mellom Bergen og Rosendal er et eksempel på det siste. Dieselbåten som kjører ruta i dag har kontrakt ut 2023. Batteri er ikke egnet.

Håper på hydrogen

– Jeg håper å kunne reise fra Bergen til Rosendal med hydrogenbåt en dag, sa Eskeland. Det er hun ikke alene om.

Til stor applaus og med brede smil signerte ordfører i Kvinnherad kommune, Peder Sjo Slettebø, ​administrerende direktør i kraftselskapet SKL, John Martin Mjånes, og administrerende direktør i Gasnor, Eilef Stange, fredag en samarbeidsavtale om tilrettelegging for mulig hydrogenproduksjon.

Kvinnherad kommune, SKL og Gasnor håper hurtigbåtene vil gå på hydrogen i fremtiden. Hydrogen er utslippsfri i bruk, og det er også utslippsfritt å produsere hydrogen i en elektrolyseprosess der vann spaltes til hydrogen og oksygen ved hjelp av fornybar strøm. Men dette er energikrevende og dyrt og det trengs mer enn ett hydrogenfartøy for å få kostnadene ned.

Foreløpig har kommunen, SKL og Gasnor verken hurtigbåten eller andre aktører på kundelisten. De har heller ikke inngått avtaler med investorer eller satt av egne penger til produksjonsanlegget.

Det ligger mye god vilje i samarbeidsavtalen, men færre forpliktelser.

Sånn sett er avtalen ikke så ulik regjeringens politikk for en grønn skipsfart. Det er ikke målene og ambisjonene som mangler. Hvordan «der det ligger til rette for det» forstås av ulike fylkeskommuner når det nærmer seg nye anbudsrunder, vil være avgjørende for om ambisjonen om en halvering av utslippene i 2030 nås.

Regjeringens handlingsplan for en grønn skipsfart er en anledning til å tydeliggjøre dette.