Dette betyr klimarisiko for havbruksnæringen
Oppdrettsnæringen vil i likhet med andre sektorer gradvis bli stilt overfor strengere reguleringer når det gjelder klimagassutslipp, skriver artikkelforfatterne. Her fra Mowis anlegg Beitveitneset i Selje kommune. (Foto: Mowi)
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
FYSISK RISIKO
Mer ekstremvær i form
av sterk vind, stormer og bølger øker belastningen på materialer,
installasjoner og anlegg. De materielle skadene kan bli større. Mer uvær
representerer også en HMS-utfordring for de ansatte.
Ødelegges merdene i
ekstremvær, så rømmer laksen. Dette betyr at strukturer og anlegg må designes
og bygges for å tåle mer ekstreme påkjenninger.
Anlegg på land kan
også være utsatte, for eksempel er settefiskanlegg avhengig av betydelige
mengder vann. Elver som tørker opp kan derfor utgjøre en stor trussel mot
driften av settefiskanlegg.
Effektene av mer ekstremvær er det som i TCFD omtales som akutt fysisk risiko, men lakseoppdrettsnæringen påvirkes også gjennom langsiktige og kroniske endringer – som høyere temperatur i havet.
Biologisk risiko trigges av klimaendringer. Laksen trives i temperaturspennet mellom 9 og 14 grader. Blir vannet varmere, så oppstår det problemer. Varmere vann betyr økt risiko for sykdommer. Parasitter og lakselus har bedre kår når vannet blir varmere.
Likeledes gir varmere vann større risiko for oppblomstring av giftige alger, såkalt «red tide». Et stort slikt utbrudd ga store skader i Chile i 2016.