FYSISK RISIKO

Mer ekstremvær i form
av sterk vind, stormer og bølger øker belastningen på materialer,
installasjoner og anlegg. De materielle skadene kan bli større. Mer uvær
representerer også en HMS-utfordring for de ansatte.

Ødelegges merdene i
ekstremvær, så rømmer laksen. Dette betyr at strukturer og anlegg må designes
og bygges for å tåle mer ekstreme påkjenninger.

Anlegg på land kan
også være utsatte, for eksempel er settefiskanlegg avhengig av betydelige
mengder vann. Elver som tørker opp kan derfor utgjøre en stor trussel mot
driften av settefiskanlegg.

Effektene av mer ekstremvær er det som i TCFD omtales som akutt fysisk risiko, men lakseoppdrettsnæringen påvirkes også gjennom langsiktige og kroniske endringer – som høyere temperatur i havet.

Biologisk risiko trigges av klimaendringer. Laksen trives i temperaturspennet mellom 9 og 14 grader. Blir vannet varmere, så oppstår det problemer. Varmere vann betyr økt risiko for sykdommer. Parasitter og lakselus har bedre kår når vannet blir varmere.

Likeledes gir varmere vann større risiko for oppblomstring av giftige alger, såkalt «red tide». Et stort slikt utbrudd ga store skader i Chile i 2016.

Også algeoppblomstringen som rammet laksenæringen i Nord-Norge våren 2019 knyttes til klimaendringer. Med varmere og surere hav vil risikoen for slike hendelser øke, ifølge forskningsleder Halvor Dannevig ved Vestlandsforskning.

Varmere vann gjør også at laksen modnes fortere og at kvaliteten på fisken blir mer ustabil og dårligere.

Også fôrtilgangen kan være utsatt på grunn av klimaendringer. Tommelfingerregelen er at 30 prosent av laksefôret er marint, mens 70 prosent er landbasert. Det pågår mye forsknings- og utviklingsarbeid med sikte på å gjøre fôrtilgangen mer bærekraftig.

Tilgangen på fiskemel kan påvirkes dersom fiskearter forflyttes eller påvirkes negativt av varmere hav, mens det landbaserte fiskefôret er utsatt for samme risiko som soya, mais og hvete som brukes i landbruket. (Se artikkelen om landbruk).

OVERGANGSRISIKO

Politikk og reguleringer

Klimaavtrykket fra
oppdrettslaks er vesentlig lavere enn fra for eksempel rødt kjøtt. Laksen vil i
de fleste slike analyser også score bedre enn kylling. Reguleringer
og CO₂-skatter antas derfor å treffe hardere hos konkurrentene i den animalske
verden.

Oppdrettsnæringen vil
i likhet med andre sektorer gradvis bli stilt overfor strengere reguleringer
når det gjelder klimagassutslipp.

Som for villfisk kan
flyfrakt av oppdrettslaks bli dyrere hvis CO₂-kostnaden ved flyfrakt øker.

Teknologi

Det foregår mye
utvikling og innovasjon, både når det gjelder landbaserte anlegg og anlegg
lenger til havs.

Lakseoppdrett er
ingen veldig energikrevende bransje, men fordi anleggene gjerne er plassert i
stor avstand fra kraftnettet, er det betydelig bruk av dieselaggregater.
Fornybar energi kan få ned avtrykket fra energiproduksjonen.

Her foregår det i
viktige deler av norsk laksenæring en stor omlegging til landstrøm eller
hybridløsninger. Dette kutter mye CO₂. I tillegg arbeides det med
elektrifisering/hybridløsninger for båter.

Landbaserte anlegg er
mer energikrevende, blant annet på grunn av behovet for resirkulering av
vann. 

Marked

I det store bildet antas sjømatnæringen å være en vinner – med store vekstmuligheter – i en verden der behovet for protein øker og det kan bli mer krevende for landbruket å levere nok mat.

Usikkerhet om
tilgangen på fôr er en viktig faktor, slik vi har vært inne på under avsnittet
om fysisk risiko.

Produksjonen av laks foregår langt fra konsumentene. Transport blir derfor en utfordring. Flyfrakt øker klimaavtrykket betydelig. Både økte CO₂-skatter på flyfrakt og negative forbrukerreaksjoner kan være en trussel mot denne modellen.

Nøkkelen ligger i å
få konsumentene til å akseptere frossenfisk og innfrysingsteknologier som
bevarer kvaliteten.

Omdømme

Laksenæringen er ofte utsatt for kritisk søkelys i mediene og fra ulike organisasjoner – både i Norge og i viktige konsumentland. Dette er både knyttet til fôrtilgangen, ansvar for lokal forurensning, og til transporten ut i markedene. Noe av dette er knyttet til klimaavtrykk, andre ting til bredere bærekraftutfordringer. Uansett må næringen forholde seg til disse problemstillingene.