Den økte usikkerheten kan møtes gjennom tiltak som øker fleksibiliteten i systemet: Utbygging av nett, vindkraft, varmekjeler, solenergi og energieffektivisering er tiltak som gjør kraftsystemet mer robust mot svingninger. Likeledes kan vannkraftsystemet bygges om slik at det kan levere mer effekt på kortere tid og ved å øke reguleringsevnen, slik at mer vann kan «spares».
Kraftprodusentene og nettselskapene kan bidra til å dempe
risikoen ved å foreta investeringer som styrker evnen til å takle
variasjonsbredden klima og vær representerer.
Mer ekstremvær utgjør også en risikofaktor. Flere stormer
kan for eksempel gi flere strømbrudd på grunn av vindfall. Store snøfall på
kort tid kan likeledes medføre problemer. Nå er det ikke nytt med hverken
snøfall, stormer eller sterk vind, men hyppigheten av tilfeller med ekstremvær
vil trolig øke.
Dette kan gi økte kostnader for nettselskapene. Samtidig er
samfunnets toleranse for avbrudd i strømleveransene mindre enn for noen tiår
siden.
OVERGANGSRISIKO
Politikk og reguleringer
Den desidert viktigste faktoren for kraftprodusenter er CO₂-prisen, altså kostnadene ved utslipp slik den fastsettes i EU ETS, det europeiske kvotesystemet.
For produsenter av fornybar energi betyr en CO₂-pris at verdien på deres produkt øker. Dette skjer gjennom prisdannelsen på kraft i det nordiske og europeiske markedet. En CO₂-pris på 10 euro/tonnet løfter kraftprisen i Norge med 4-5 øre/kWh. En CO₂-pris på 30 euro/tonnet vil løfte kraftprisen med 12-15 øre/kWh.
Systemet med CO₂-prising betyr altså at verdien på den norske vannkraften løftes vesentlig. Produsentene øker sine inntekter og det meste tilfaller staten gjennom skattlegging. Hvordan denne økte verdien skal fordeles, vil være gjenstand for kontinuerlig politisk debatt. (Se artikkelen om kraftforedlende industri).
En annen ordning av liknende karakter er systemet med
opprinnelsesgarantier for strøm. Også her legger EU-regelverket rammer som
Norge må tilpasse seg til. I kroner og øre er denne ordningen mye mindre
viktig.
Ordningen med grønne sertifikater ble iverksatt for å
stimulere utbygging av ny fornybar energi i Norge og Sverige. For Norges del
vil denne subsidieordningen bli avviklet fra 2021, mens den videreføres i
Sverige.
Klima- og energipolitikken som føres i våre naboland i
Europa vil ha stor betydning for konkurranseforholdene den norske kraftnæringen
blir stilt overfor.
Det ligger store muligheter for norsk vannkraft i lys av
skjerpede klimamål i EU. Behovet for tilgang på fleksible kraftressurser, som
den norske vannkraften representerer, antas å være sterkt økende.
Graden av oppkobling til Europa gjennom kabler vil være et viktig spørsmål.
Om mye bestemmes i Europa, er Stortingets beslutninger også
viktige. Det handler for eksempel om nivået på el-avgiften og om skatteregimet
for vannkraft.
I Norge vil spørsmål om revidering av vannkraftkonsesjoner være et viktig regulatorisk spørsmål fremover. Likeledes vil utbyggingstakten for vindkraft være en viktig faktor når det gjelder utviklingen av volumet av ny fornybar energi.
Teknologi
Noen overordnede utviklingstrekk gjør seg gjeldende: Sol og
vind blir billigere og mer kraftproduksjon foregår desentralt, særlig ved
solceller. Samtidig gir digitaliseringen nye muligheter til å skape mer
effektive markeder der ressursene utnyttes bedre.
Den store utbyggingen i Europa av stadig billigere vind- og solenergi har stor betydning for utviklingen av kraftmarkedene.
Å holde tett øye med kostnadsutviklingen for solenergi, og
hvordan solenergi tas i bruk på nye områder, blir svært viktig for aktørene i
dette feltet.
Også utviklingen av batterier og andre lagringsteknologier
er svært viktig for utviklingen i kraftmarkedet. Likeledes vil evnen til å
styre forbruk være en viktig faktor.
At vindkraft kan bygges i Norge uten subsidier, vil være en
viktig drivkraft for utbygging av ny kraft i betydelige volum her i landet.
Marked
Det er en robust antakelse at etterspørselen etter strøm vil øke gjennom elektrifiseringen av nye sektorer, men det er også stort potensial for effektivisering.
At kostnadene ved bygging av fornybar energi og energilagring/batterier
vil fortsette å falle, er også rimelig sikkert. Desentral energiproduksjon vil
også bli mer utbredt. Digitalisering og krav om å kunne håndtere store
datamengder vil også følge med.
For både myndigheter og involverte bransjer er det viktig å ha et blikk mot systemeffektene av endringene som skjer, både når det gjelder politikk og teknologi. Forandringer på én komponent kan ha stor betydning for andre deler av systemet.
For eksempel er det krevende å være investor i en periode
med sterkt fallende teknologikostnader når produktet du leverer er så ensartet
som elektrisk strøm.
Det er et åpent spørsmål om markedet kan gi priser som
forsvarer nyinvesteringer, eller om det trengs systemer som på en eller annen
måte garanterer prisen frem i tid. Den kraftforedlende industriens lange
kontrakter med utbyggere av vindparker er et svar på dette.
En svært viktig effekt er at sol og vind påvirker
prisdannelsen i kraftmarkedene. Svingningene blir større, i perioder med mye
vind kan prisene gå mot null.
På årsbasis vil utbygging av sol- og vindkraft bidra til å
dempe gjennomsnittsprisene i kraftmarkedet.
Utfallsrommet når det gjelder utbyggingsvolum i årene som kommer, er meget stort, både i Norge og Europa. Selv om de politiske målene om klimagassreduksjon på EU-nivå setter noen overordnede ambisjoner, er det langt fra avgjort hvordan dette skal nås i praksis.
Omdømme
For kraftbransjen er forsyningssikkerhet den viktigste faktoren
når det gjelder omdømme. Brudd på strømleveransen tolereres ikke, enten det er
alminnelig forbruk eller industri som eventuelt rammes.
Likeledes representerer økte svingninger i priser en omdømmerisiko.
Det er avgjørende å kunne forklare hvorfor prisene svinger, og hvorfor
variasjonsbredden blir større. Folks toleranse for økte strømpriser er ikke
veldig stor.
Det er også avgjørende å kunne håndtere konflikter knyttet
til utbygging av ny fornybar energi. Utbygging av vindkraft er et
kontroversielt spørsmål. Hensynet til bevaring av uberørt natur vil ofte komme
i konflikt med ønsket om etablering av ny energiproduksjon.
Både næringen og myndighetene vil måtte forholde seg til en delt opinion når det gjelder både ny vindkraft og revidering av vannkraftkonsesjoner.
