Dette betyr klimarisiko for varehandel
Handelsnæringen vil måtte møte klimapolitikk og klimaendringer på en lang rekke felt.
En verden som oppfyller Paris-målene vil måtte legge om slik at det samlede ressursavtrykket faller vesentlig. Det vil påvirke varehandelen. (Foto: Vostok – GettyImages)
FYSISK RISIKO
Handelsnæringen representerer mange verdikjeder som over tid kan tenkes å bli påvirket av klimaendringer og mer ekstremvær. Forsyningskjeder og leveranser kan bli mer usikre.
OVERGANGSRISIKO
Politikk og reguleringer
Varehandel
Varehandel representerer mange ulike sektorer og verdikjeder – og svært mange arbeidsplasser og stor økonomisk aktivitet. Bærekraft og klima vil bli viktigere for sektoren fremover.
Varehandel representerer alt vi som forbrukere konsumerer og er langt fra noen ensartet sektor. Varehandel er i seg selv ingen veldig CO₂-intensiv næring, men verdikjedene fra produsent til butikk, hvor de store utslippene finner sted, kan bli påvirket gjennom reguleringer på mange ulike måter. Selskaper i sektoren bør derfor ha øye på hvordan strengere klimareguleringer kan tenkes å påvirke driften. Reguleringer og utslippskrav knyttet til transport er eksempelvis viktig for all logistikk knyttet til varehandel. (Se artiklene om flytrafikk, transport og skipsfart).
Klimarisiko i mange næringer
Norsk næringsliv vil bli påvirket av både klimaendringer og klimapolitikk. For noen næringer er klimarelaterte forhold helt sentralt, for andre næringer betyr klima mindre.
I rapporten «Hvordan møte klimarisiko?» presenteres 16 artikler der klimarisikofaktorer for en rekke ulike næringer er belyst. Målet med tekstene er ikke å gi detaljerte svar på hvordan disse næringene bør håndtere klimarisiko, men å vise frem hva slags problemstillinger og spørsmål som er relevante i de ulike sektorene og næringene.
Vi har benyttet rammeverket i Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD) som guide i terrenget.
Teknologi
Sporbarhet gjør at en vare kan følges fra havet, åkeren eller fabrikken og hele veien frem til kunden. Klimaavtrykket kan avleses i ulike deler av verdikjeden. Slike teknologiske endringer kan gi kunder verdifull innsikt og bidra til at det stilles krav om lavere utslipp gjennom hele verdikjeden. Transparens vil kunne være et konkurransefortrinn mot de kundene som ønsker å ta bedre klimavalg.
Teknologiske skift relatert til klima kan innebære store forskyvninger mellom aktører i et marked. Et eksempel er i bilbransjen der selskaper som ikke kan tilby elbiler opplever til dels store fall i markedsandel.
Marked
Varehandel er sensitivt overfor skiftende forbrukertrender. Forandringene kan komme raskt når de først inntreffer, for eksempel som resultat av holdningsendringer blant forbrukerne til et produkt eller sektors klimaavtrykk. (Se artiklene om landbruk og havbruk.)
Utfordringene vil være svært ulike for forskjellige deler av handelsnæringen. Innen klær og mote er vannforbruk relatert til bomullsproduksjon et viktig spørsmål. Innen elektronikk kan kort levetid på produktene og (for) liten grad av gjenbruk være en problemstilling som får økt vekt.
Mer grunnleggende vil en verden som oppfyller Paris-målene måtte legge om forbruket slik at det samlede ressurs- og klimaavtrykket faller vesentlig de kommende tiårene. En økonomi med mer sirkulære forretningsmodeller vil måtte vinne frem om klimamålene skal nås.
Omdømme
Kampanjer kan skape betydelig press mot produkter og verdikjeder. Nylige eksempler er fokuset mot palmeolje i mat, soya i laksefor og overforbruket av plast i dagligvarehandelen. Ofte vil klimarelaterte forhold tangere andre spørsmål knyttet til bærekraft.
Åpenhet og ansvar for hele verdikjeden kan komme som et krav fra forbrukere og pressgrupper. I et scenario forenlig med Paris-avtalen kan ingen del av varehandelen regne med å slippe unna dette. Å skaffe oversikt over eget avtrykk og jobbe systematisk for å redusere det vil derfor være påkrevet for alle seriøse aktører innen varehandel.
