FYSISK RISIKO

Handelsnæringen representerer mange verdikjeder som over tid
kan tenkes å bli påvirket av klimaendringer og mer ekstremvær. Forsyningskjeder
og leveranser kan bli mer usikre.

OVERGANGSRISIKO

Politikk og reguleringer

Varehandel representerer alt vi som forbrukere konsumerer og er langt fra noen ensartet sektor. Varehandel er i seg selv ingen veldig CO₂-intensiv næring, men verdikjedene fra produsent til butikk, hvor de store utslippene finner sted, kan bli påvirket gjennom reguleringer på mange ulike måter. Selskaper i sektoren bør derfor ha øye på hvordan strengere klimareguleringer kan tenkes å påvirke driften. Reguleringer og utslippskrav knyttet til transport er eksempelvis viktig for all logistikk knyttet til varehandel. (Se artiklene om flytrafikk, transport og skipsfart).

Teknologi

Sporbarhet gjør at en vare kan følges fra havet, åkeren
eller fabrikken og hele veien frem til kunden. Klimaavtrykket kan avleses i
ulike deler av verdikjeden. Slike teknologiske endringer kan gi kunder
verdifull innsikt og bidra til at det stilles krav om lavere utslipp gjennom
hele verdikjeden. Transparens vil kunne være et konkurransefortrinn mot de
kundene som ønsker å ta bedre klimavalg.

Teknologiske skift relatert til klima kan innebære store
forskyvninger mellom aktører i et marked. Et eksempel er i bilbransjen der
selskaper som ikke kan tilby elbiler opplever til dels store fall i
markedsandel.

Marked

Varehandel er sensitivt overfor skiftende forbrukertrender. Forandringene kan komme raskt når de først inntreffer, for eksempel som resultat av holdningsendringer blant forbrukerne til et produkt eller sektors klimaavtrykk. (Se artiklene om landbruk og havbruk.)

Utfordringene vil være svært ulike for forskjellige deler av handelsnæringen. Innen klær og mote er vannforbruk relatert til bomullsproduksjon et viktig spørsmål. Innen elektronikk kan kort levetid på produktene og (for) liten grad av gjenbruk være en problemstilling som får økt vekt.

Mer grunnleggende vil en verden som oppfyller Paris-målene
måtte legge om forbruket slik at det samlede ressurs- og klimaavtrykket faller vesentlig
de kommende tiårene. En økonomi med mer sirkulære forretningsmodeller vil måtte
vinne frem om klimamålene skal nås.

Omdømme

Kampanjer kan skape betydelig press mot produkter og
verdikjeder. Nylige eksempler er fokuset mot palmeolje i mat, soya i laksefor
og overforbruket av plast i dagligvarehandelen. Ofte vil klimarelaterte forhold
tangere andre spørsmål knyttet til bærekraft.

Åpenhet og ansvar for hele verdikjeden kan komme som et krav fra forbrukere og pressgrupper. I et scenario forenlig med Paris-avtalen kan ingen del av varehandelen regne med å slippe unna dette. Å skaffe oversikt over eget avtrykk og jobbe systematisk for å redusere det vil derfor være påkrevet for alle seriøse aktører innen varehandel.