Elferge-revolusjonen startet på Vestlandet – nå kan hurtigbåtene stå for tur
Elfergerevolusjonen startet med «Ampere» på strekningen Lavik-Oppedal.
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Hurtigbåtene er en klimaversting. De brenner tilsammen 86 millioner liter diesel i året og slipper ut 900 gram CO₂ per passasjerkilometer – 700 gram mer enn innenriksfly og 890 gram mer enn tog.
Dette er det mulig å gjøre noe med.
Det offentliges anbudsmakt er sterkt, og kan brukes til å få nullutslippsløsninger fra tegneblokka – via prototyper – til kommersialisering.
Det har Trøndelag skjønt. Fylkeskommunen har inngått utviklingsavtale med fem konsortier ledet av Brødrene Aa, NTNU Technology Transfer og Flying Foil, Rødne Trafikk As, Transportutvikling As og Selfa Arctic AS.
De fem konsortiene skal utvikle og demonstrere at nullutslipp er mulig for hurtigbåter med hastigheter over 30 knop. Resultatet skal presenteres i løpet av året, og vil gi viktig kunnskap om nullutslipps-mulighetsrommet når fylket skal fornye hurtigbåtkontrakter for drift fra 2023/2024.
Men først ut er Vestlandet.
I år skal samtlige hurtigbåtsamband i Sogn og Fjordane lyses ut for kontrakter som vil gjelde fra 2022.
I Hordaland skal turistruta Hardanger fornyes fra 2020, rutene Bergen – Askøy og Knarvik – Frekhaug – Bergen følger like etter og de øvrige seks sambandene et par år senere.
Hydrogen er et alternativ der batteri ikke strekker til
For noen hurtigbåtsamband, slik som Bergen – Askøy, er batteri teknologisk mulig. Men kombinasjonen distanse, båtstørrelse, hastighet og liggetid ved kai, gjør batteri uegnet for mange hurtigbåtruter. Her kan hydrogen være et alternativ.
I 2021 blir den første bilfergen som kan gå på flytende
hydrogen satt i drift i på sambandet Hjelmeland – Skipavik – Nesvik i Rogaland.
Dette bilfergesambandet kunne fint klart seg med helelektriske ferger, men
Statens vegvesen har valgt hydrogen for å bidra til å få på plass en verdikjede
for hydrogenproduksjon og hydrogenbruk i skip som ikke er egnet for batteri.
Hurtigbåt er et slikt eksempel, og fylkeskommuner som drifter hurtigbåtsamband
kan støtte opp om Statens vegvesen sin hydrogensatsing.
