To spørsmål er viktige for den internasjonale skipsfartens fremtid:

– Hvor mye og hvor raskt vil etterspørselen etter fossil energi falle?

Og

– Vil behovet for frakt av andre varer tette gapet når vi i fremtiden frakter mindre olje og kull?

Skipsfart er handel

Havet er verdens viktigste handelsvei. 80 prosent av alle varer som kjøpes og selges mellom kontinenter, fraktes på skip. Og med befolkningsvekst og vekst i velstand, har handelen økt.

I 2018 ble det fraktet 11 milliarder tonn varer – over 8 milliarder tonn mer enn i 1970. 4,4 milliarder av disse 11 milliarder tonnene var kull, råolje og andre petroleumsprodukter. Med andre ord: Mye av skipsfartens forretningsvirksomhet handler om å flytte fossil energi mellom kontinenter.  

BNEFs sjefsøkonom Seb Henbest uttalte nylig at skiftet mot fornybar energi sannsynligvis vil endre en rekke bransjer, spesielt skipsfarten.

Det er tre ting å si om Henbests uttalelse:

Stort utfallsrom i prognosene

Behovet for sjøtransport har vært sterkt drevet av befolkningsvekst og økonomisk utvikling. I de fleste langtidsprognoser er det en forventning om at trenden fortsetter.

I IMOs fjerde klimagasstudie er prognosene for vekst i skipsfart basert på at vi blir flere mennesker i verden, den økonomiske veksten følger en historisk middel-bane og fremtidig energibehov er forenlig med at den globale temperaturøkning begrenses til under 2 grader. IMO beregner at det samlede transportbehovet vil øke med 40-100 prosent mot 2050. I scenarioet faller behovet for transport av kull, olje og petroleumsprodukter. Men vekst i kjemikalietank, tørrbulk og containerfrakt mer enn dekker nedgangen i transport av olje og kull. 

I DNV GLs 2020-utgave av Maritime Forecast er det beregnet at etterspørselen etter sjøtransport vil øke med mellom 25 og 180 prosent mot 2050. Prognosene er basert på en forventning om mindre transport av olje og kull, men en betydelig vekst i transport av gass og også vekst i alle andre segmenter.