«Verdens aller første utslippsfrie lasteskip blir nå en realitet på norske-kysten» sto det i pressemeldingen som ble sendt ut som teaser tidligere denne uken.

Det mest interessante med prosjektet som statsråd Sveinung Rotevatn kastet glans over fredag 3. juli, er ikke om dette faktisk blir verdens første utslippsfrie lasteskip eller om det blir det andre.

Det interessante er forretningsmodellen. Vareeierne er kommet på banen.

Problemet med skipsfart er at fossilt drivstoff er altfor billig. Bunkersolje og diesel er så billig at det er bortimot umulig å konkurrere mot. Gjennom handlingsplan for grønn skipsfart har regjeringen satt mål om å halvere utslippene fra innenriks skipsfart innen 2030. Foreløpig er det i bilferge-segmentet det har skjedd mest. Etter at "Ampere" ble satt i drift over Sognefjorden i 2015 er det sjøsatt 40 elektriske bilferger i Norge. Det er et resultat av kravene som er lagt inn i anbudene.

Også Arbeiderpartiet, SV, MDG og Sp vil satse på grønn skipsfart. I notatet Fire samfunnsoppdrag for rettferdig grønn vekst, er «Minimum 100 ikke-fossile skip i Norge innen 2030»ett av disse fire samfunnsoppdragene. Staten skal forplikte seg til å delta i en opptrappingsplan med maritim næring å realisere dette.  

Flere må bry seg om utslippene fra skipsfarten

Statlig starthjelp er nødvendig. Statlig starthjelp har vært helt avgjørende for at Norge er i front i utvikling av utslippsfri teknologi innen den maritime næringen.

Men skal vi få store volum av utslippsfrie skip, må flere enn staten bryr seg.

I pilotprosjektet til HeidelbergCement og Felleskjøpet Agri går aktørene sammen om å etterspørre et utslippsfritt bulkskip som kan frakte byggeråstoff for HeidelbergCement fra Vestlandet til Østlandet og korn for Felleskjøpet Agri fra Østlandet til Vestlandet. Prosjektet er en del av Grønt Skipsfartsprogram. Felleskjøpet Agri inngår normalt transportkontrakter på 1-5 år. Her kan de tilby en kontrakt som er opptil fire ganger lengre enn det som normalt er lange kontrakter for dem.