5

Stillinger
5
Klimakalender
Kirsten Å. Øystese
Kirsten Å. Øystese
Prosjektleder i Norsk klimasttiftelse og ansvarlig for klimaportalen tilnull som følger tempoet i Norges vei til nullutslipp. Kontakt: kirsten.oystese@klimastiftelsen.no
Publisert 03.07.2020, 16:52
Sist oppdatert 05.07.2020, 12:06
Artikkelen er mer enn to år gammel
Debatt

Er dette en suksessoppskrift for grønn skipsfart?

HeidelbergCement og Felleskjøpet Agri er villige til å inngå sjøtransport-kontrakter med en varighet på opp mot 20 år. Kravet de stiller til rederiene er at skipet som benyttes skal være utslippsfritt.
er-dette-en-suksessoppskrift-for-gronn-skipsfart-featured.jpg

Fremtidens lasteskip? Dette er en skisse laget av VARD som et eksempel på hvordan et utslippsfritt lasteskip potensielt kan se ut. Foto:

Publisert 03.07.2020, 16:52
Sist oppdatert 05.07.2020, 12:06
Artikkelen er mer enn to år gammel
Kirsten Å. Øystese
Kirsten Å. Øystese
Prosjektleder i Norsk klimasttiftelse og ansvarlig for klimaportalen tilnull som følger tempoet i Norges vei til nullutslipp. Kontakt: kirsten.oystese@klimastiftelsen.no
Debatt

Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.

 «Verdens aller første utslippsfrie lasteskip blir nå en realitet på norske-kysten» sto det i pressemeldingen som ble sendt ut som teaser tidligere denne uken.

Det mest interessante med prosjektet som statsråd Sveinung Rotevatn kastet glans over fredag 3. juli, er ikke om dette faktisk blir verdens første utslippsfrie lasteskip eller om det blir det andre.

Det interessante er forretningsmodellen. Vareeierne er kommet på banen.

Problemet med skipsfart er at fossilt drivstoff er altfor billig. Bunkersolje og diesel er så billig at det er bortimot umulig å konkurrere mot. Gjennom handlingsplan for grønn skipsfart har regjeringen satt mål om å halvere utslippene fra innenriks skipsfart innen 2030. Foreløpig er det i bilferge-segmentet det har skjedd mest. Etter at "Ampere" ble satt i drift over Sognefjorden i 2015 er det sjøsatt 40 elektriske bilferger i Norge. Det er et resultat av kravene som er lagt inn i anbudene. Også Arbeiderpartiet, SV, MDG og Sp vil satse på grønn skipsfart. I notatet Fire samfunnsoppdrag for rettferdig grønn vekst, er «Minimum 100 ikke-fossile skip i Norge innen 2030»ett av disse fire samfunnsoppdragene. Staten skal forplikte seg til å delta i en opptrappingsplan med maritim næring å realisere dette.  

Flere må bry seg om utslippene fra skipsfarten

Statlig starthjelp er nødvendig. Statlig starthjelp har vært helt avgjørende for at Norge er i front i utvikling av utslippsfri teknologi innen den maritime næringen.

Men skal vi få store volum av utslippsfrie skip, må flere enn staten bryr seg.

I pilotprosjektet til HeidelbergCement og Felleskjøpet Agri går aktørene sammen om å etterspørre et utslippsfritt bulkskip som kan frakte byggeråstoff for HeidelbergCement fra Vestlandet til Østlandet og korn for Felleskjøpet Agri fra Østlandet til Vestlandet. Prosjektet er en del av Grønt Skipsfartsprogram. Felleskjøpet Agri inngår normalt transportkontrakter på 1-5 år. Her kan de tilby en kontrakt som er opptil fire ganger lengre enn det som normalt er lange kontrakter for dem.

Tre interessante læringspunkter

Det er tre ting som er interessant å følge med på ved dette prosjektet:

Ideelt sett burde det vært høy CO₂-pris på det fossile drivstoffet som brukes i skipsfart. Men det kan det ta svært lang tid å vente på. Å få større etterspørsel – som ikke bare er drevet av politiske krav til offentlige eide ferger og hurtigbåter – men som også er drevet av kjøpere av sjøtransporttjenester, er en veldig positiv utvikling.

Her bør flere av de store vareeierne lære av HeidelbergCement og Felleskjøpet Agri.

ANNONSE
Bluesky

Les også

Et hvitt, elektrisk fly med røde og blå aksenter flyr over et tåkete landskap av steinete øyer og vann.

Vil teknologi løse klimaproblemene? Folk er blitt mer i tvil

Under halvparten av nordmenn tror teknologiske nyvinninger vil løse klimaproblemene. Teknologioptimismen er dermed på det laveste nivået siden spørsmålet ble stilt første gang i 2014.
20. januar 2026
Les mer

Om oss

Om oss
Våre partnere
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
Norsk Redaktørforening – Redaktøransvar
Energi og Klima arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Energi og Klima har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Den som mener seg rammet av urettmessig medieomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Ansvarlig redaktør er Ine Schwebs.
til toppen
Støtt oss
Støtt oss
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre partnere