Grønn skipsfart står høyt på den politiske agendaen. I Granavolden-plattformen har regjeringen vedtatt at utslippene fra innenriks sjøfart og fiske skal halveres innen 2030. En handlingsplan for grønn skipsfart skal være like rundt hjørnet. Og det trengs. For selv om bilfergene går gjennom et teknologiskifte der dieselferger erstattes av elektriske, går det grønne skiftet i resten av skipsfarten for sakte, og fiskeflåten, som er nest største fartøykategori målt i utslipp, er på feil kurs.

Drivstofforbruket og utslippene øker

Fiskeflåten teller rundt 5400 aktive fartøy, og hele flåten (bortsett fra noen ganske få unntak) går på diesel. Billig diesel. Fiskefartøy betaler CO₂-avgift og grunnavgift på mineralolje, men får det aller meste refundert. I 2018 fikk en samlet flåte tilbakebetalt 619 millioner kroner. Det er 96 millioner mer enn i 2017 og 156 millioner kroner mer enn i 2016.

Tallene viser at drivstofforbruket øker, og det samme gjør utslippene.

Kystverkets Havbase, som inneholder data om drivstofforbruk og klimagassutslipp basert på AIS-data (Automatisk Informasjons System) fra fartøy som operere i norske havområder, viser samme tendens som refusjonsregnskapet. Blant 14 fartøyskategorier er det bare passasjerskip som har høyere utslipp i norske havområder enn fiskefartøyene. Utslippene fra passasjerskip kommer til å gå ned når effekten av ferge-elektrifiseringen slår inn. Innen fiskefartøy er det foreløpig lite som tyder på at utslippene kommer til å synke med det første.

Vanskelig å konkurrere med subsidiert diesel

50 prosent utslippskutt innen 2030 er bortimot umulig uten et teknologiskifte. Diesel må erstattes med batteri, hydrogen, biodrivstoff eller andre utslippsfrie løsninger. Deler av fiskeflåten er egnet for batteridrift, men langt fra hele.  Det trengs en eller flere andre teknologier og de fleste er både mer umodne og ikke minst dyrere enn fossilt drivstoff. Veldig lite er i grunn konkurransedyktig på pris med subsidiert diesel. 
Så hva gjør vi da?

I desember 2016
vedtok Stortinget at regjeringen skulle innføre lik CO₂-avgift i
ikke-kvotepliktig sektor, med foreløpig unntak for landbruket og
fiskerinæringen. For landbruket og fiskerinæringen skulle det nedsettes
partssammensatte utvalg som skulle vurdere muligheten for å innføre gradvis øktCO₂-avgift og samtidig foreslå andre klimatiltak.