Grønn skipsfart står høyt på den politiske agendaen. I Granavolden-plattformen har regjeringen vedtatt at utslippene fra innenriks sjøfart og fiske skal halveres innen 2030. En handlingsplan for grønn skipsfart skal være like rundt hjørnet. Og det trengs. For selv om bilfergene går gjennom et teknologiskifte der dieselferger erstattes av elektriske, går det grønne skiftet i resten av skipsfarten for sakte, og fiskeflåten, som er nest største fartøykategori målt i utslipp, er på feil kurs.

Drivstofforbruket og utslippene øker

Fiskeflåten teller rundt 5400 aktive fartøy, og hele flåten (bortsett fra noen ganske få unntak) går på diesel. Billig diesel. Fiskefartøy betaler CO₂-avgift og grunnavgift på mineralolje, men får det aller meste refundert. I 2018 fikk en samlet flåte tilbakebetalt 619 millioner kroner. Det er 96 millioner mer enn i 2017 og 156 millioner kroner mer enn i 2016.

Tallene viser at drivstofforbruket øker, og det samme gjør utslippene.

Kystverkets Havbase, som inneholder data om drivstofforbruk og klimagassutslipp basert på AIS-data (Automatisk Informasjons System) fra fartøy som operere i norske havområder, viser samme tendens som refusjonsregnskapet. Blant 14 fartøyskategorier er det bare passasjerskip som har høyere utslipp i norske havområder enn fiskefartøyene. Utslippene fra passasjerskip kommer til å gå ned når effekten av ferge-elektrifiseringen slår inn. Innen fiskefartøy er det foreløpig lite som tyder på at utslippene kommer til å synke med det første.

Vanskelig å konkurrere med subsidiert diesel

50 prosent utslippskutt innen 2030 er bortimot umulig uten et teknologiskifte. Diesel må erstattes med batteri, hydrogen, biodrivstoff eller andre utslippsfrie løsninger. Deler av fiskeflåten er egnet for batteridrift, men langt fra hele.  Det trengs en eller flere andre teknologier og de fleste er både mer umodne og ikke minst dyrere enn fossilt drivstoff. Veldig lite er i grunn konkurransedyktig på pris med subsidiert diesel. 
Så hva gjør vi da?

I desember 2016 vedtok Stortinget at regjeringen skulle innføre lik CO₂-avgift i ikke-kvotepliktig sektor, med foreløpig unntak for landbruket og fiskerinæringen. For landbruket og fiskerinæringen skulle det nedsettes partssammensatte utvalg som skulle vurdere muligheten for å innføre gradvis økt CO₂-avgift og samtidig foreslå andre klimatiltak.

Utvalget for fiskerinæringen, med representanter fra NTNU, SINTEF Ocean, Noregs Fiskarlag, UIT, Sjømat Noreg, Oslo Met, Noregs Fiskarlag, Noregs Kystfiskarlag, Handelshøgskolen, NMBU, ble nedsatt i mai 2018. I mandatet ble utvalget bedt om å legge vekt på forslag som kan gi kostnadseffektive reduksjoner i klimagassutslippene.

Sluttrapporten «Klimatiltak og virkemiddel i fiskeflåten» ble levert og sendt på høring 24. mai i år. Konklusjonen til utvalget er en anbefaling om å innføre full CO₂-avgift fra 1.1.2020 for fiske og fangst i nære farvann men med en kompensasjon basert på førstehåndsverdien av fangsten. Begrunnelsen for kompensasjonsordningen er at det vil gi incentiv til å drive mer drivstoffeffektivt.

Et mindretall i utvalget mener imidlertid at den foreslåtte kompensasjonsordningen er en «prissubsidie med uklare incentiv-, omfordelings- og miljøeffekter som bare kan forsvares innført som en tidsavgrenset overgangsordning».

Skuffet over utvalget

Utvalget har ingen nye forslag til hvordan fiskeflåten kan kutte utslippene av betydning, og skriver:
«Utvalget kan ikke se at det på kort sikt finnes enkle og kostnadseffektive tekniske løsninger som per i dag kan gi en signifikant reduksjon i klimagassutslippene til fiskeflåten, og utvalget ser få muligheter til å erstatte fossilt drivstoff med andre energibærere i nær framtid.»

Det er så få nye forslag i rapporten at det ene utvalgsmedlemmet har fått inn merknaden: «Rapporten kunne vært mer offensiv i forslagene for å få en rask omlegging til mer miljøvennlig teknologi i fiskeflåten.»

Det er svært synd at næringen selv ikke har flere forslag til hva som må til for å kutte kraftig i utslippene. For utslippene må ned, og en halvering innen 2030 krever rask handling.

Det kommer ikke til å bli enkelt. Diesel er billig, og subsidiert diesel er enda billigere. Alle alternativer vil i hvert fall så lenge teknologien er umoden, være dyrere. Men det er et teknologiskifte som trengs.