Lykke-sykkeltur

I Nederland er det en 600 meter lang sykkelsti som er inspirert av det berømte van Gogh-maleriet Stjernenatt. Sykkelstien van Gogh Path er dekket av tusenvis av steiner som samler lys om dagen. Når sola går ned er det bare steinene som lyser opp sykkelstien.  

Det
er en sykkelsti du blir litt lykkeligere av å sykle på. I motsetning til
sykkelstien fra Birkelundstoppen til Haukeland i Bergen, som er en kombinert
sykkel- og bussvei. I den grad man føler noen som helst lykke over å sykle der,
så må det være lykke over å komme frem uten en skramme.  

Sykkelstien
i Nederland er designet av Daan Roosegarde, som også står bak Gates of Light
– et renoverings- og kunstprosjekt som har gitt nytt liv til de monumentale
sluseportene på diken Afsluitdijk, som siden 1932 har beskyttet mot
oversvømmelse. Når biler passerer i mørket, reflekterer lyset fra bilene slik
at sluseportene lyses opp uten behov for elektrisitet. Når det ikke kjører
biler der, er det heller ingen lysforurensning.

Til Fortune sa Roosegarde tidligere i år at mange av problemene vi står overfor – stigende hav og forurensning, handler til en viss grad om dårlig design, og nå må vi designe oss ut av problemene igjen med bedre løsninger.

Smarte byer  

Allerede i dag står verdens byer for nærmere 70 prosent av klimagassutslippene. Vi blir flere mennesker, og trenden med at vi klumper oss sammen i urbane strøk kommer til å fortsette.

Vi må finne mer bærekraftige måter å håndtere denne veksten
på enn vi har klart til nå. Både energiforsyningen og transportsystemet må være
uten utslipp.

Agders ambisjon om å bli helelektrisk og utslippsfri er derfor helt riktig – og nødvendig.
Men de må tette gapet mellom visjon og tiltak om de skal bli først i verden.
Agder trenger en mer ambisiøs handlingsplan for å avkarbonisere alle sektorer, og om AKT ser for seg å være motoren som skal utvikle fremtidens utslippsfrie transportsystem, holder det ikke å ha en plan om å gradvis fase inn elektriske busser når elbusser er kommersielt tilgjengelig.
En så slapp plan vil i beste fall gjøre AKT til en teknologisk tidlig-adopter, og kanskje knapt nok det. Andre vil ta innovatørrollen.

Når 200 ungdommer i Agder blir utfordret på å designe fremtidens utslippsfrie og helelektriske samfunn, så er det ingen som ser for seg 50-seters busser med avgang hver halvtime. De ser for seg noe som har elementer av både Roosegarde og Ahlborns tenkning. De ser for seg hyperlooper, trikker som kjører i luften og under bakken og droner og selvkjørende biler. De ser for seg en sirkulær-økonomi der de kan betale med plast på trikken. Kanskje er det aller meste utopi. Men det er ikke poenget. Ungdommene ser for seg et transportsystem som er mer effektivt, enklere og mer lekent enn de har i dag. Reisen er i seg selv en opplevelse. At kjøretøyene er utslippsfrie er mer en hygienefaktor – et minstekrav.