Grønn skipsfart trenger mer handling og høyere tempo
Statssekretær i Klima- og miljødepartementet Atle Hamar (V) og stortingsrepresentant Liv Kari Eskeland (H) presenterte regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart på Statsraad Lehmkuhl i Bergen 20. juni.
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
«Hovedgrepet i denne handlingsplanen er å se på mulige tiltak og virkemidler…» «Regjeringens ambisjon er…» «Regjeringen vil stimulere til…» «Regjeringen vil bidra til…» «Regjeringen vil ta initiativ til…» «Regjeringen vil vurdere…»
Handlingsplanen for grønn skipsfart, som ble lagt frem av én statsminister og tre statsråder i Oslo pluss en statssekretær og en stortingsrepresentant fra energi- og miljøkomiteen i Bergen, kan gi inntrykk av at 2030 er lenge til. Det er det ikke. 11 år er svært kort tid når oppgaven er å halvere utslippene fra en næring hvor kildene til klimagassutslippene, altså fartøyene, normalt seiler 20-30 år før de skiftes ut.
– En handlingsplan skal vise ambisjon og retning, men en handlingsplan er ikke et budsjett, sa statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Atle Hamar (V) i Bergen.
Det er ikke helt feil. Men det må være lov å utfordre forklaringen på hvorfor handlingsplanen ikke er mer konkret. Alle regjeringspartier har vært godt representert i arbeidet, og den endelige rapporten er signert av ikke mindre enn åtte statsråder. Hvis man ville, hadde det vært mulig å få til mer.
Utslippene fra skipsfarten
Regjeringens ambisjon er altså at utslippene skal halveres innen 2030. Siden skipsfart er en del av transport, som er en del av ikke-kvotepliktig sektor, er 2005 referanseår. Ifølge tall fra SSB var utslippene fra innenriks sjøfart og fiske 3,68 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2005 og 2,95 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2017. SSB-tallene, som er basert på statistikk over salg av drivstoff i Norge, gir altså inntrykk av at vi er på rett vei. Men det er langt ifra sikkert at dette stemmer. På oppdrag fra Kystverket har DNV GL beregnet utslippene fra sjøfarten basert på fartøyenes aktivitetsdata i norske havområder. DNV GL har estimert at utslippene fra innenriks skipsfart har økt de siste årene og nådde 4,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2017.
SSB, Kystverket og Miljødirektoratet skal sammen se på hvordan AIS-data kan gi mer korrekte utslippstall fra skipsfarten. Jeg har skrevet om gapet mellom SSB-tallene og AIS-tallene i en bloggtidligere, og det er viktig at det ryddes opp i dette. Det er SSB sine tall som ligger til grunn for Norges klimaforpliktelser. Å sette en ambisjon om å halvere utslippene uten å ha kontroll på hvor vi er i dag, gjør det vanskelig å følge med på hvor langt det er igjen til målet.
