Å hevde at norske selskap først i 2020 fikk øynene opp for forretningsmuligheter i fornybar energi, er feil. Equinor, Statkraft, Scatec og SN Power, for å nevne noen, har i en årrekke utviklet, bygget og driftet vind,- vann,- og solkraft utenfor landegrensene.  

Men fjoråret - og de første ukene av 2021 – bærer preg av et taktskifte hvor en rekke selskap posisjonerer seg for å ta del i veksten til fornybar energi. Og tar man en rask titt på de ulike selskapenes porteføljer, tyder alt på at aktiviteten blir langt høyere det kommende tiåret enn det vi har lagt bak oss. Fred Olsen Renewables har for eksempel drøye 600 MW med vindkraft i produksjon i Sverige og Skottland, men fem ganger mer i bakhånd - fordelt på prosjekt som er under bygging, har fått konsesjon eller i tidlig utvikling. 

Les også:Alle vil ha havvind i Norge, men hvem tar regningen 

Det er selvsagt ikke gitt at alt dette blir bygget, men to utviklingstrekk øker realismen for prosjektene. Fornybar energi kan i stadig større grad kan konkurrere på pris, selv innen havvind er man i noen marked i ferd med å legge subsidier bak seg. I tillegg er mer fornybar energi helt vesentlig for målet om netto nullutslipp i 2050 – et mål som i løpet av 2020 etablerte seg som den dominerende fortellingen. I skrivende stund har rundt 130 land forpliktet seg til dette målet innen 2050 (og i noen tilfeller, som Kina, i 2060).  

Røkkes fornybardreining

Den foreløpig siste store brikken som har beveget seg er Aker Horizons. I dag kom nyheten om at de kjøper den norske vannkraftleverandøren Rainpower og går inn med 100 millioner friske kroner. Det skjer bare et par uker etter at Kjell Inge Røkkes fornybararm, , kjøpte  i en handel som verdsatte selskapet til 900 millioner euro. Med kjøpet sikret Aker Horizons seg 1,4 GW i vind- og solparker i produksjon eller oppføring. I tillegg eier de Aker Offshore Wind, Aker Clean Carbon og en eierandel i REC Silicon.