1

Støtt oss
Stillinger
1
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Kirsten Å. Øystese
Kirsten Å. Øystese
Prosjektleder for klimaportalen tilnull. Programleder i podkasten til Energi og Klima. Journalist. Kontakt: kirsten.oystese@klimastiftelsen.no
Publisert 15. september 2020
Sist oppdatert 15.9.2020, 09:32
Artikkelen er mer enn to år gammel
Debatt

Nå må Vestland vise at klimaam­bi­sjo­nene betyr noe

«Vestland skal være først ute med å skape ny teknologi som resten av verden kan ta i bruk» heter det i den politiske plattformen signert Sp, MDG, KrF, SV, Ap og Venstre. Denne ambisjonen er det få spor av i fylkesrådmannens anbefaling om å utsette sjøsetting av utslippsfrie hurtigbåter med fire år.

Vingtor

Vestland fylke har vedtatt at hurtigbåtene mellom Bergen og Sogn/Nordfjord skal være utslippsfrie senest innen 2024.

Publisert 15. september 2020
Sist oppdatert 15.9.2020, 09:32
Artikkelen er mer enn to år gammel
Kirsten Å. Øystese
Kirsten Å. Øystese
Prosjektleder for klimaportalen tilnull. Programleder i podkasten til Energi og Klima. Journalist. Kontakt: kirsten.oystese@klimastiftelsen.no

3. desember 2019 fattet Vestland fylke et historisk vedtak: Alle hurtigbåter som kjører Bergen – Sogn/Nordfjord skal være utslippsfrie så raskt som mulig og senest innen mai 2024.

Dette var et vedtak som stod seg godt til Sp, MDG, KrF, SV, Ap og Venstre sin ambisjon om å være «fremtidas region» som er «først ute med å skape ny teknologi» og som skal «bidra til at FN sine klima- og bærekraftsmål blir nådd», som det heter i den politiske plattformen.

Denne uka skal status og veien videre for hurtig- og lokalbåtrutene opp til politisk behandling.

Fylkesrådmannen anbefaler en prosess som innebærer at utslippsfrie hurtigbåter mellom Bergen og Sogn/Nordfjord kommer i drift først i 2028. Det er fire år senere enn politikerne har vedtatt at de senest skal være i drift. 

Risiko x 67

Fylkesrådmannens anbefaling er begrunnet med risiko. I sakspapirene er både «risikofull prosess», «kostnadsrisiko» og «driftsrisiko» grundig omtalt. Hele 67 ganger står ordet risiko i en eller annen variant. Men ikke én gang er klimarisiko omtalt.

Det er ingen vurdering av hva det koster å gjøre for lite, for sent. Det står ingenting om hvilke enorme kostnader det har for verden hvis vi ikke bremser den globale oppvarmingen. Dette perspektivet må ikke politikerne glemme når saken skal behandles. For det handler ikke bare om noen hurtigbåter.
Å ta klimatrusselen på alvor, må innebære at selskaper, kommuner, fylker, land og regioner gjør mer for å kutte utslipp raskere, og øke tempoet i utviklingene av nullutslippsteknologi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har kort tid på oss til å få ned CO2-utslippene og dette er en mulighet til å kutte utslipp som vi bør benytte oss av, sa Høyres, Svein Halleraker til Energi og Klima.
– Vedtakene vil gi flere arbeidsplasser i distriktene, løfte frem en verdensledende teknologi og ikke minst gi oss eksportverdier som er avgjørende for å opprettholde velferdsstaten, uttalte fylkesvaraordfører Natalia Golis.

Et betydelig teknologsteg

Hurtigbåtene langs vestlandskysten må kunne transportere flere hundre mennesker i over 30 knop opp mot 300 kilometer. Det finnes ingen båter i verden som kan foreta denne reisen uten utslipp i dag. Behovet for teknologiutvikling og behovet for å gjennomføre en skikkelig godkjenningsprosess som skal resultere i at nye, utslippsfrie fartøy er trygge å sette inn i drift, skal ikke bagatelliseres.

Men dette var godt kjent da fylkesutvalget vedtok at båtene skulle være utslippsfrie. Derfor er det skuffende at det ikke er lagt, og fremdeles ikke legges mer innsats i å få dette til. Det har snart gått et år siden vedtaket om utslippsfrie hurtigbåter ble fattet, og ennå er ikke anbudskonkurransen lyst ut. 

Fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring, drift av kulturinstitusjoner, offentlig tannhelsetjeneste og samferdsel. Muligheten til å være først ute med ny teknologi som resten av verden kan ta i bruk, og muligheten til å bidra til å nå FNs klimamål, er noe begrenset i denne fireårsperioden som den politiske plattformen gjelder for. Ved å sette betydelig mer fart på utvikling av utslippsfrie hurtigbåter, har Vestland en av sine beste anledninger til å gjøre en forskjell.

ANNONSE
Bluesky

Les også

Industrielt raffinerikompleks med flere blå lagertanker, destillasjonstårn og rørledninger under en overskyet himmel.

Kan Europa greie seg uten norsk gass?

Det trengs beredskap når sola og vinden svikter, det kan ta tid og bli dyrt å bygge nok kraftledninger til Europas elektrifisering. Inntil videre bør vi derfor produsere norsk gass, mener Gerard Doorman.

2. desember 2025
Les mer
En moderne industribygning med flere lasteramper og to høye skorsteiner som sender ut hvit røyk under en overskyet himmel.

Derfor bør CO2 fanges fra avfallsforbrenning

Flere norske byer bør gjøre som Oslo nå gjør på Klemetsrud. Deriblant Trondheim, der hvert fjerde tonn med fossilt CO₂ stammer fra avfallsforbrenning, skriver fire Sintef-medarbeidere.

26. november 2025
Les mer
Flere høyspentledninger og master strekker seg over et landlig landskap med åser i bakgrunnen under en overskyet himmel.

Vi behøver ikke ofre landskap og natur for å få mer kraft

Det finnes energitekniske løsninger som kan dekke det økende strømbehovet til næring og industri uten at vi må ofre landskap og natur, skriver Usman Dar og Karen Holst fra Asplan Viak.

8. oktober 2025
Les mer
Flyfoto av et kystområde med moderne bygninger, en brygge med småbåter, et stort cruiseskip og omkringliggende grøntområder langs strandlinjen.

Klimaomstilling i havnene krever mer strøm og kloke ideer

Manglende kapasitet i kraftnettet har fått flere havner til å bruke strømmen smartere. Men uten tilgang på mer kraft blir det likevel vanskelig for havne-Norge å ta grønne sjumilssteg, skriver tre Sintef-forskere.

12. august 2025
Les mer
ANNONSE