Regjeringen bør velge hydrogenferge på Vestfjorden

MF Landegode er en av fergene som i dag trafikkerer Bodø – Værøy – Røst – Moskenes.
Nyheten: Mandag denne uken skrev Teknisk Ukeblad at regjeringen vil ha biogassferge i stedet for hydrogenferge på Vestfjorden. Det har skapt reaksjoner – ikke minst fra aktører som har interesser i hydrogen. Også statsminister Erna Solberg og Aps Espen Barth Eide har engasjert seg på Twitter.
Å sette hydrogen opp mot biogass er lite konstruktivt. Vi trenger begge deler for å kutte utslipp. Og vi kan få begge deler.
Bakgrunn: 31. desember 2022 går dagens kontrakt for drift av fergesambandet Bodø-Værøy-Røst-Moskenes ut. Statens vegvesen skal lyse ut anbudet for en ny kontraktsperiode så snart det gis politisk klarsignal. Vegvesenet har tidligere anbefalt at det bør stilles krav om hydrogen. Men, ifølge Teknisk Ukeblad kan det være regjeringen heller vil ha biogass.
Min analyse: Valget mellom biogass og hydrogen på Vestfjorden handler om hvorvidt staten skal velge teknologien som gir mest mulig klimakutt til lavest mulig pris, eller om staten skal velge teknologien som kan ha størst ringvirkninger utenfor Vestfjorden. Jeg mener det er riktig å velge det siste, men samtidig legge til rette for at det er plass til både hydrogen og biogass langs norskekysten.
Hvis dette valget bare hadde handlet om Vestfjorden – ville biogass vært et godt valg. Biogass er god utnyttelse av avfallsressurser vi allerede har og som vi bør bruke og ikke kaste.
Men det er en hake ved biogass. Organisk avfall er en begrenset ressurs. Biogass eller andre biobaserte drivstoffer kan ikke erstatte alt fossilt drivstoff.
Hydrogen er umodent og dyrt. Det er større både økonomisk og teknisk risiko knyttet til hydrogen. Likevel er det tre grunner til å velge hydrogenferge på Vestfjorden:
Hvis vi zoomer ut fra Vestfjorden og betrakter ringvirkningene, er det gode argumenter for å vekte mulighetene hydrogen gir i form av klimakutt og verdiskaping, tyngre enn risikoen og kostnadene.
Regjeringen kan velge hydrogen, uten å stenge døra for biogass. Mange fartøy langs norskekysten benytter flytende naturgass (LNG) i dag. Flytende biogass (LBG) har de samme egenskapene som flytende naturgass. Alle skip som i dag går på LNG kan gå over til å bruke biogass på dagen om det stilles krav om det. En gradvis innfasing ved bruk av omsetningskrav kan være et godt virkemiddel.
Regjeringen har et mål om å halvere utslippene fra skipsfarten innen 2030. Det er kort tid. Vi når ikke det målet i tide om vi ikke tør å satse på umoden teknologi. Klimakur 2030 viste at vi trenger mange teknologier for å få utslippene ned fra skipsfarten. Da handler det ikke om vi skal velge biogass eller hydrogen, men hvordan vi får begge deler.

