Frustrasjonen og sinnet mot økte fergepriser har forent Vestland, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark og Kommunenes Sentralforbund (KS) mot "sentralmakta".

For når familien Gleinsvåg må betale464 kroner for fergeturen mellom Dønna og Sandnessjøen
for å se Frost 2 og Iris og Ole sine årlige
fergeutgifter er høyere enn renter og avdrag på huslånet, ja da er grensen nådd
og vel så det.

Kostnadene ved overgang
til elektriske ferger med universell utforming, innføring av Autopass og
kostnadene ved oppgradering av kaianlegg og infrastruktur, kommer på toppen av
en regning som ifølge fylkene allerede er underfinansiert av staten. Nå krever
de mer penger, ellers blir det ikke flere elektriske ferger.

Klimakur 2030: Få enkle tiltak for en grønnere skipsfart

Men det er flere elektriske ferger som er resepten på klimakutt i sjøfart, fiske og havbruk. Og ikke bare ferger. Hurtigbåter, fiskebåter, offshorefartøy, godsskip og bulkskip. Fossilt drivstoff skal ut og batterier, hydrogen, ammoniakk, biodrivstoff og LNG skal inn. Det er oppskriften i Klimakur 2030.  

Da hovedinnholdet
i den 1196 siders store rapporten ble lagt frem 31. januar, var budskapet fra
avdelingsdirektør Sven Martin Tønnessen i Kystverket at etter veitransporten,
er det innen sjøfart, fiske og havbruk Norge har størst potensial til å kutte
utslipp i ikke-kvotepliktig sektor. Men det er få enkle tiltak.

Dette er Klimakurens forslag til tiltak som kan kutte utslipp innen sjøfart, fiske og havbruk med 7,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i perioden 2021–2030:

Merk at dette er ett scenario. Det er mulig å oppnå samme klimagevinst ved å redusere ambisjonsnivået innen en fartøykategori hvis det veies opp med økte ambisjoner i en annen.

Summen av tiltakene er vurdert slik:"Dette er på ingen måte enkelt å gjennomføre. Tidsrommet er knapt og det foreligger både tekniske, økonomiske og praktiske barrierer. Kraftig forsterket virkemiddelbruk må på plass raskt skal det være noen som helst mulighet for å nå målsetningen."