Spørsmålet om EU slipper gassen, kan leses både bokstavelig og billedlig. EU-toppene har blitt enige om 2030-mål på energi og klima som reduserer importbehovet for gass. Samtidig legger EU en lettere fot på gasspedalen for fornybar energi og energieffektivisering. Den norske regjeringen fikk ikke gjennomslag for sitt ønske om å redusere klimapolitikken til ett mål: Reduserte utslipp. Men det går nok likevel et lettelsens sukk i den norske gasslobbyen over at målene for fornybar energi og energieffektivisering ble 27 prosent, og ikke 30. Det er ikke underlig at Regjeringen ser på fornybar energi og energieffektivisering som en trussel mot kortsiktige økonomiske interesser. Tall fra Europakommisjonen viser at 27 prosent økt energieffektivitet gir 12 prosent reduksjon i EUs gassimport i 2030. Med 30 prosent økt energieffektivitet ville fallet blitt 22 prosent.

I debatten om gassens rolle som klimaløsning, framheves det at gassen har halvparten av kullets CO₂-utslipp. Derfor er det utvilsomt ønskelig at gass erstatter kull. Bekymringsrynkene har blitt dype av nedgang i gasskraft i vårt viktigste marked Tyskland, til tross for landets grønne Energiewende. Men fokuset tilslører to viktige trekk i energimarkedet. For det første har gass alltid vært dyrere enn kull, og gasskraftens rolle har vært å dekke toppen i kraftforbruk midt på dagen. Dette markedet er overtatt av sol, og dette har gitt betydelig utslippskutt. Fra fossil til fornybar i døgnets mest hektiske timer. Samtidig har sol i kombinasjon med vindkraft erstattet hele nedgangen i atomkraft, og gir nå også reduksjon i kull, etter en mindre økning i 2012 og 2013.

For det andre har gasskraft aldri vært det viktigste markedet for gass. Det største markedet har alltid vært bygninger, der gass brukes til varme og matlaging. I dette markedet er ikke gassen noen lavkarbonløsning, den er rett og slett en stor del av landenes klimagassutslipp, og «konkurrerer» først og fremst med energieffektivisering, som har null utslipp, null naturødeleggelse og gir lavere energikostnader for folk flest.

Den største trusselen mot gasseksporten er derfor fornuftige bygningsstandarder, og virkemidler som gir gamle hus et sårt tiltrengt kvalitetsløft. Det var nok derfor Tord Lien i Brussel den 25.september advarte mot et mål om 30 prosent energieffektivisering, begrunnet med at målet «skaper bekymring om hvorvidt EU ønsker effektive marked, og dermed gjør gassinvesteringer mindre attraktive». Figuren fra tankesmien Agora viser at det tyske gassforbruket kan synke med 20 prosent til 2030, selv med en høy kvotepris som gir mer gasskraft på bekostning av kull. over det tyske energiemarkedet.