Velkommen til det norske energiteatret!
Eldar Sætre har gjort mye bra i Statoil, men selskapet har fortsatt en lang vei å gå. Her er han med IEAs toppsjef Fatih Birol og tidligere oljeminister Tord Lien under Statoils høstkonferanse i 2015. (foto: Statoil ASA)
Hvert år samles alle som betyr noe i energi-Norge til høstkonferanse i Det norske teatret, i regi av Statoil og Olje- og energidepartementet. Og hvert år blir komedien fullbrakt med selvbedrag, selvmotsigelser og naivitet i en grad som grenser mot den perfekte tragedie, både for klima og for norsk økonomi.
Statsminister Erna Solberg åpnet ballet, med tydelig presisering av Norges sterke forpliktelse til togradersmålet. Solberg skal ha ros for at hun tør påpeke at olje- og gassnæringen neppe blir like lønnsom i framtiden, og for sin klare avvisning av gjentatte krav om støtte til en kriserammet fossilnæring. Men hun hopper bukk over fundamental matematikk når hun i likhet med Statoils Eldar Sætre slår fast uten noen tvil at forbruket av olje og gass vil forbli høyt i framtiden, også i et tograders scenario.
For å holde oss under to grader, må framtidige, akkumulerte, energirelaterte utslipp av CO₂ holdes innenfor et budsjett på 800 gigatonn. I 2014 var utslippene ut på ca 32 gigatonn. Det betyr at budsjettet er brukt opp i 2040, om utslippene flater ut på fjorårets nivå. Forpliktelsene som ligger til grunn for Paris-møtet vil dessverre ikke gi oss noe pusterom. Tvert imot, utslippene stiger, men heldigvis i et lavere tempo.
Rask vekst i kull i land som India, Thailand, Filippinene og Indonesia gir oss dermed to muligheter til å holde oss innenfor karbonbudsjettet.
Det beste alternativet, en eksplosiv utvikling i fornybar energi og utslippsfri transport, har få tilhengere i det norske energiteatret, kanskje fordi nettopp tallene fra Det internasjonale energibyrået IEA gjør det vanskelig å tro på. Hvert år legger IEA fram sitt 450-scenario og sitt «current policy scenerio». Og selv etter flere år med formidabel vekst i sol og vind, legger IEA fortsatt null vekst til grunn i scenariene sine. Men likevel får IEA publikum til å TRO at de legger en vekst til grunn.
La oss ta 450-scenariet. Ifølge IEA skal vi ha 1519 GW total installert solenergi og 1908 GW vindkraft i 2040. Det høres ut som en kraftig vekst, siden dagens nivå er ca 230 GW sol, og ca 700 GW vindkraft. Solceller vil med en slik utvikling vokse fra 1 til 7 prosent av global strømproduksjon. Men enkel matematikk viser IEA her forutsetter at markedet for solceller og vindkraft begge skal ligge flatt på henholdsvis 50 GW per år for sol, og 60 GW per år for vind, helt fram til 2040.
