Vi trenger et forbruksbasert klimaregnskap

Et forbruksbasert klimaregnskap tar utgangspunkt i utslippene fra alle valg du og jeg som forbrukere gjør i hverdagen. Vi har metodene for å få på plass denne typen statistikk i Norge og Norden, så hvorfor nøler vi?

Forbruksbaserte klimaregnskap tar med utslipp som oppstår i produksjon, f.eks. av klær. Her fra en fabrikk i Nantong, Jiangsu-provinsen, Kina. (Foto: Reuters/stringer/NTB)

FNs klimapanel synliggjør i sin siste rapport at vi kan kutte mellom 40 og 70 prosent av alle globale utslipp gjennom å gjøre endringer i forbruket av varer og tjenester. De rike landene med høyt forbruk har den største muligheten til utslippskutt. For å lykkes med dette, trenger vi effektive virkemidler, og vi trenger å vite om vi er på rett vei. Et forbruksbasert klimaregnskap er et verktøy for å få til dette.

Sverige på vei mot forbruksbasert klimamål

7. april la Miljömålsberedningen i Sverige, et tverrpolitisk miljøutvalg, fram etforslag om å kutte utslippene fra svensk forbruk til netto null innen 2045. Når forslaget etter all sannsynlighet blir vedtatt, vil Sverige være først ute i verden med et forbruksbasert klimamål.

Både Sverige og Storbritannia har ført nasjonal statistikk over disse utslippene i flere år.

Gjennom Nordisk ministerråd har alle de nordiske landene forpliktet seg til å måle og kutte utslipp fra forbruk, og det allerede mot 2024. Likevel er det så langt ingen andre enn Sverige som fører løpende nasjonal statistikk over disse utslippene. I Norge er det først og fremst i kommunene at man har kommet i gang med forbruksbasert utslippsstatistikk og å utvikle strategier for å kutte disse utslippene.

Statistikk som verktøy for å utforme politikk og tiltak

Et forbruksbasert klimaregnskap er klimastatistikk som setter sluttbruker i fokus. Det tar utgangspunkt i utslippene fra alle valg du og jeg som forbruker gjør i hverdagen. Det inkluderer alle direkte og indirekte utslippsbidrag, men bryr seg ikke om hvor disse utslippene skjer.

For eksempel vil utslippene fra produksjonen og frakten av den genseren du kjøpte deg, regnes inn, selv om utslippene skjedde i Kina.

Et forbruksbasert klimaregnskap er derfor et nyttig verktøy som identifiserer hvilke forbrukeraktiviteter som er årsaken til store klimagassutslipp globalt. Det kan hjelpe oss til å gjøre effektive valg og tiltak som kan kutte disse utslippene. Og det er nyttig som veileder både for deg som enkeltperson og for myndigheter som skal utforme politikk.

Metodeutvikling

Metoden som brukes for å utarbeide et forbruksbasert klimaregnskap, har vært i sterk utvikling over mange år. Det finnes ulike datamodeller som er utviklet av ulike fagmiljøer. Det omfatter enorme mengder tallmateriale, og i lys av kompleksiteten i å nøste opp i internasjonale handels- og produksjonsnettverk er det forståelig at vi ikke har hatt denne typen regnskap på plass internasjonalt så lenge.

Men metodikken har blitt betydelig bedre og datasettene forbedres stadig. Derfor har land som Sverige og Storbritannia årlig oppdatering av denne typen klimaregnskap på lik linje med den offisielle, territorielle klimastatistikken som alle land er pålagt å føre gjennom FN.

Sverige har valgt en metodikk basert på en svært omfattende database kalt Exiobase, som er utviklet med sentrale bidrag fra forskere ved NTNU. Det finnes også andre ulike modeller og databaser.

Den norske rapporten «Forbruksbasert klimaregnskap for Norge» er basert på statistikk fra SSB og EUs statistikkbyrå Eurostat.

En rekke norske kommuner har tatt i bruk verktøyet Folkets fotavtrykk som er utviklet av Ducky i samarbeid med Asplan Viak, Tietoevry og en rekke næringslivsaktører. Verktøyet oppdaterer klimadata umiddelbart etter hvert som nye data fra aktiviteter mates inn.

All statistikk er basert på metodevalg

Kanskje kan man få inntrykk av at det er utviklingen av metodikk som er hinderet for å få på plass forbruksbaserte klimaregnskap, men faktum er at all klimastatistikk er resultat av en rekke metodevalg. Disse valgene og metodene har blitt utviklet over tid og blir stadig mer standardisert, men også fortsatt justert etter hvert som man får mer kunnskap eller oppdager svakheter i ulike metoder.

Det finnes aldri noen garanti for at noen som helst statistikk vil kunne gi et perfekt speilbilde av virkeligheten. Det bør imidlertid ikke være til hinder for å bruke den metodikken vi har til å få så mye kunnskap som mulig på bordet. Vi har i dag god nok metodikk til å gi oss muligheten til å kutte utslippene fra forbruket vårt og utløse det potensialet som FNs klimapanel viser oss at finnes i en slik tilnærming.

Nordisk innsats må starte i 2022

Nordiske myndigheter har muligheten til å samle kreftene og de sterke fagmiljøene vi har på dette feltet i Norden og be dem utvikle en felleseuropeisk metodikk og statistikk. Det ville gjort Norden til en ledende region på dette området, som kunne fungere som eksempel til etterfølgelse for resten av verden. Det ville også gjort det enklere for de nordiske landene å jobbe systematisk med å utvikle virkemidler som effektivt kutter utslippene fra forbruket vårt.

Norske myndigheter bør ta initiativ til et slikt samarbeid nå i løpet av den norske formannskapsperioden i Nordisk Ministerråd. Det haster dersom vi skal lykkes med den nordiske ambisjonen om å kutte utslippene fra forbruket mot 2024 – og det haster enda mer hvis vi skal lykkes med ambisjonene i Paris-avtalen. La oss starte nå!