1

Støtt oss
Stillinger
1
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Kirsten Å. Øystese
Kirsten Å. Øystese
Prosjektleder for klimaportalen tilnull. Programleder i podkasten til Energi og Klima. Journalist. Kontakt: kirsten.oystese@klimastiftelsen.no
Publisert 17. desember 2019
Sist oppdatert 19.12.2019, 11:54
Artikkelen er mer enn to år gammel
Debatt

Viktig start­hjelp til klima­venn­lige hurtig­båter

Regjeringen deler ut 26 millioner kroner i støtte til klimavennlige hurtigbåter. Det er ikke rare båtene man får for summen, og enda mindre blir det når beløpet deles på sju fylkeskommuner. «Vekslepengene» er likevel viktige.

Vingtor

Foto: Sogn og Fjordane fylkeskommune.

Publisert 17. desember 2019
Sist oppdatert 19.12.2019, 11:54
Artikkelen er mer enn to år gammel
Kirsten Å. Øystese
Kirsten Å. Øystese
Prosjektleder for klimaportalen tilnull. Programleder i podkasten til Energi og Klima. Journalist. Kontakt: kirsten.oystese@klimastiftelsen.no

Pengene var lovet i revidert nasjonalbudsjett, så dette var ingen uventet julegave. Litt spenning var det likevel knyttet til hvem som ville få, og hvor mye, for på forhånd var det kjent at Miljødirektoratet hadde mottatt 11 søknader på til sammen 73,4 millioner kroner.

Finnmark søkte om 12 millioner, men fikk én. Nordland søkte også om 12 millioner og fikk null. Rogaland søkte om og fikk 12 millioner kroner. Sogn og Fjordane fikk 5,2 millioner mens både Møre og Romsdal, Trøndelag og Oslo fikk i overkant av 2 millioner kroner hver og Hordaland fikk 600 000 kroner.

Sjøgående kollektivtrafikk

Hurtig- og lokalbåter er en viktig del av kollektivtrafikken langs kysten. Fylkeskommunene i Norge drifter i underkant av 100 båtruter som varierer i distanse fra noen få til 150 nautiske mil. I all hovedsak går disse båtene på fossil diesel.

For å kutte utslippene, må det stilles klimakrav. Dette er gjort med hell i fergesektoren. Det er satt 16 elektriske ferger i drift i Norge siden 2015. Nummer 17 kommer trolig i drift denne uken og innen 2021 vil det være minst 65 batteriferger i Norge.

Hurtigbåtene er neste fartøytskategori som kan gjennomgå et liknende teknologiskift.

Hurtigbåt-fylkene er på

Hordaland gikk i front med å stille tøffe klimakrav i ferge-anbudene. Og 3. desember i år vedtok fylkesutvalget i Vestland fylke at alle hurtigbåter som kjører Bergen–Sogn/Nordfjord skal være utslippsfrie så raskt som mulig fra mai 2022 og senest innen mai 2024.

Et viktig punkt i fylkesutvalgets vedtak sier: «Fylkesutvalget legg til grunn at meirkostnadar som Vestland fylke vil få for å gå foran med gjennomføring av Stortingsvedtaka vil bli kompensert med auka midlar i inntektsramma til fylka.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da handlingsplanen for grønn skipsfart ble lagt fram i juni i år lovet nemlig regjeringen at «kostnadsnøklene i inntektssystemet for fylkeskommunene skal ta hensyn til kostnadsøkninger som følger av at fylkeskommunene har stilt krav om lav- og nullutslippsløsninger i ferge- og hurtigbåtsamband.»

Det er viktig at regjeringen følger dette opp.

Millionene som regjeringen nå gir til klimavennlige hurtigbåter, dekker for de fleste fylkene ikke mer enn innledende arbeid. Det mest oppløftende med denne søknadsrunden er derfor ikke summene. Det oppløftende er at alle de store fylkene (målt i hurtigbåttrafikk) har begynt på forarbeidet som må gjøres for å bytte ut fossildrevne hurtigbåter med utslippsfrie.

De kommende årene skal svært mange av de fylkeskommunale hurtigbåtrutene ut på nye anbud. Hvert eneste anbud må inneholde krav som sørger for at de fossildrevne hurtigbåtene erstattes med klimavennlige båter.  

Et godt samarbeid og spleiselag mellom staten og fylkeskommunene kan sørge for at det skjer.

Våre støttespillere

ANNONSE
Bluesky

Les også

En moderne industribygning med flere lasteramper og to høye skorsteiner som sender ut hvit røyk under en overskyet himmel.

Derfor bør CO2 fanges fra avfallsforbrenning

Flere norske byer bør gjøre som Oslo nå gjør på Klemetsrud. Deriblant Trondheim, der hvert fjerde tonn med fossilt CO₂ stammer fra avfallsforbrenning, skriver fire Sintef-medarbeidere.

26. november 2025
Les mer
Seks gule metallbur fylt med ulike typer elektronisk avfall og skrapmaterialer er stablet sammen i et innendørs industrimiljø.

Nasjonal IT-infrastruktur – den sirkulære elefanten i statsbudsjettet

Utdaterte systemer og hver sin tue-tenkning stikker kjepper i hjulene for omstillingen. Vi trenger en nasjonal IT-infrastruktur for data om avfall, skriver Elin Hansen i Sirk Norge.

17. november 2025
Les mer
Tett skog med høye, rette furutrær og mosekledd mark, sett oppover gjennom stammene.

Norge trenger ikke kjøpe seg fri – vi har allerede løsningen

Norge velger å kjøpe kvoter fra Danmark i stedet for å føre vårt eget skog- og myropptak inn i klimaregnskapet. Dette er ikke nødvendig – det er et politisk valg, skriver Owe Waltherzøe, leder i Partiet DNI.

3. oktober 2025
Les mer
Flyfoto av et kystområde med moderne bygninger, en brygge med småbåter, et stort cruiseskip og omkringliggende grøntområder langs strandlinjen.

Klimaomstilling i havnene krever mer strøm og kloke ideer

Manglende kapasitet i kraftnettet har fått flere havner til å bruke strømmen smartere. Men uten tilgang på mer kraft blir det likevel vanskelig for havne-Norge å ta grønne sjumilssteg, skriver tre Sintef-forskere.

12. august 2025
Les mer
ANNONSE
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre støttespillere
Svanemerket