Nyheten: Sjøfartsdirektoratet anbefaler Klima- og miljødepartementet at kravet om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene innen 2026 utsettes med fire år – til 2030.

Bakgrunn: I forbindelse med behandling av meldingen Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid våren 2018, fattet et samlet Storting følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene så snart det er teknisk gjennomførbart, og senest innen 2026.»

I juni 2019 la Solberg-regjeringen frem Handlingsplan for grønn skipsfart. Den bygger på en ambisjon om at utslippene fra skipsfarten skal halveres innen 2030. I handlingsplanen står det at regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak om nullutslipp i 2026.

Sjøfartsdirektoratet fikk i oppdrag å utrede konsekvensene av vedtaket.

Direktoratet oversendte sin vurdering til Klima- og miljødepartementet i april 2020 sammen med rapporten Nullutslipp i 2026 for skip i verdensarvfjordene, skrevet av DNV GL.

På bakgrunn av DNV GL-rapporten har Sjøfartsdirektoratet konkludert med at det per dags dato ikke eksisterer løsninger som vil føre til at cruiseskip installerer nullutslippsteknologi innen 2026. Direktoratet anbefaler derfor at tidsperspektivet for en innføring av nullutslipp i verdensarvfjordene forlenges til «så snart som mulig og senest innen 2030».

Min analyse: Kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene innen 2026 har vært ment å drive innovasjon. Det har aldri vært sett på som årstallet da nullutslippsløsninger kom til å være ferdigutviklet hyllevare for alle skip.

Når Sjøfartsdirektoratet anbefaler å utsette kravet med fire år, tyder det på at direktoratet ikke har forstått behovet for å øke tempoet i det grønne skiftet i skipsfarten. Hvis anbefalingen er basert på at direktoratet mener teknologien ikke er moden nok, burde de i stedet pekt på behov for ytterligere incentiver for å få større fart i teknologiutviklingen.

Sjøfartsdirektoratet har levert en overraskende svak analyse og anbefaling. Det er flere relevante konsekvenser av 2026-vedtaket som hadde fortjent grundigere vurderinger.

I hvilken grad fører 2026-vedtaket til raskere utvikling av utslippsfrie alternativer til fossilt drivstoff i skipsfarten?
Direktør for marin teknologi i Royal Caribbean Cruises Ltd, Tor E. Svenssen, uttalte nylig til Teknisk Ukeblad: «Vedtaket er en veldig driver for teknologiutviklingen». Og i fjor sa konsernsjef Michael Thamm i cruisekonsernet Costa Crociere til Teknisk Ukeblad: «Det er ingen tvil om at norske politikere og miljøkrav pusher oss alle framover. Nå må vi øke farten».

I NRKs Dagsnytt 18-sending 30. april i år sa Hege Økland, daglig leder i NCE Maritime Clean Tech at «uten strengere krav er det heller ingen etterspørsel. Krav driver utviklingen og industrien jobber aktivt med å gi rederiene gode løsninger for å nå 2026-kravene.» 

At kravene kommer først og teknologien følger etter, har vi sett både innen fergesektoren, innen supplybåter og hurtigbåter. Krav og ambisjoner gir den maritime næringen et marked for å utvikle ny teknologi.  

DNV GL skriver at nullutslippskravet sannsynligvis vil føre til at enkelte aktører tar i bruk ny teknologi, men at det er usikkert i hvilket omfang dette blir i perioden frem til 2026. DNV GL skriver at i deres vurdering av potensialet for opptak av nullutslippsteknologier reflekteres også at det ofte tar 3-5 år fra en teknologi er moden til den faktisk kommer på vannet.

Verken Sjøfartsdirektoratet eller DNV GL har utredet i hvilken grad 2026-vedtaket fører til at utvikling og opptak av ny teknologi kan gå raskere enn hva som ville vært tilfellet uten kravet.

Hvilke konsekvenser vil 2026-vedtaket ha for skipstrafikken på kort og lang sikt?
Sjøfartsdirektoratet ser det som svært sannsynlig at om det innføres enda strengere krav til skip i verdensarvfjordene, så vil en se en forflytting av cruisetrafikk til andre norske farvann.

DNV GL skriver at redusert trafikk av cruiseskip må forventes. Hvor stor nedgangen vil være, vil være avhengig av hvordan «nullutslipp» defineres. DNV GL har basert analysen på to alternative definisjoner, henholdsvis A) Minimum 95% reduksjon i utslipp av kun CO₂ og B) Nullutslipp for alle utslippskomponenter (CO₂, NOx, SOx og partikler).

DNV GL skriver at alternativ A vil være mulig å oppnå i 2026 i langt større grad enn alternativ B, men at både alternativ A og B vil kunne medføre at turisttrafikken går betydelig ned sammenlignet med dagens cruisetrafikk.

Å sammenlikne med dagens cruisetrafikk er misvisende fordi det allerede er vedtatt at kravene til utslipp av NOx i verdensarvfjordene skal strammes til i 2022 og 2025. Av den grunn er det allerede ventet en nedgang i cruisetrafikken. DNV GL mener det er utelukket at hele flåten som opererer i verdensarvfjordene i dag vil bli erstattet med skip som tilfredsstiller NOx-kravene innen 2025.  Derfor hadde det vært mer relevant å få en vurdering av hvor stor den ytterligere nedgangen kan bli som følge av 2026-vedtaket. Det hadde også vært nyttig med en vurdering av om i hvor stor grad trafikken flytter seg til andre destinasjoner i Norge, og ikke minst hvor langvarig nedgangen vil være – er den permanent eller midlertidig?

Hvilke konsekvenser har 2026-vedtaket for økonomi og næringsliv?
DNV GL skriver at det ikke kan utelukkes at nye konsepter for turisttrafikk i verdensarvfjordene kan åpne nye næringsmuligheter, men at dette ikke vil kunne erstatte volumet av dagens cruisetrafikk.

For havnene vil færre store cruiseskip bety lavere inntekter. For næringsdrivende i verdensarvfjordene er ikke volum det eneste som betyr noe hvis «nye konsepter for turisttrafikk» kan innebære økt etterspørsel etter mat, overnatting, severdigheter og aktivitetstilbud.

I en utredning av konsekvensene av 2026-vedtaket hadde det ikke vært unaturlig å få vurdert positive og negative konsekvenser for økonomi og næringsliv på kort og lang sikt.

Hvilke konsekvenser har 2026-vedtaket for Norges maritime industri?
DNV GL skriver i sin rapport at verdensarvfjordene «potensielt kan bli et utstillingsvindu for demonstrasjonsprosjekter». Men det gås ikke nærmere inn på verdiskapingspotensialet.

Norges maritime næring er ledende i verden i å utvikle og teste ut lav- og nullutslippsteknologier i skipsfarten. Klimamål og krav har vært viktige drivere.

Hvis verdensarvfjordene blir et utstillingsvindu, bør Norges maritime næring være godt posisjonert til å utvikle disse demonstrasjonsprosjektene.

Her er det en potensiell svært interessant oppside ved 2026-vedtaket som ikke er viet oppmerksomhet.

Hva skjer videre?
Politikere fra Høyre, SV og Arbeiderpartiet har allerede reagert negativt på anbefalingen fra Sjøfartsdirektoratet.

–  Stortinget har gjort et vedtak, næringen har fulgt lojalt opp. Jeg ser ingen grunn til å fire på kravene nå, sa stortingsrepresentant Liv Kari Eskeland fra Høyre og medlem av energi- og miljøkomiteen på Stortinget til Teknisk Ukeblad. Også SV-politiker Lars Haltbrekken mener regjeringen må gå klart ut og si at de står fast på vedtaket.

Arbeiderpartiets Espen Barth Eide skrev på Twitter at det er pinlig at Sjøfartsdirektoratet anbefaler å utsette Stortingets viktige vedtak om utslippsfri cruisetrafikk i verdensarvfjordene.

Stortinget bør stå bom fast på 2026-vedtaket. Sjøfartsdirektoratets anbefaling om å utsette 2026-vedtaket bør ikke tas til følge.

Hvis det er én svakhet ved Stortingsvedtaket, så er det at kravet «kun» gjelder verdensarvfjordene. Det gir fare for «karbonlekkasje».

Det bør derfor vedtas at kravet så raskt som mulig også skal gjelde øvrige fjorder. Dette var også konklusjonen da Klimastiftelsen inviterte maritim næring, havneeiere, leverandørindustri, turistnæringen, finans og politikk til rundebordsmøte med daværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) om veien til utslippsfrie fjorder tidligere i år.